Tematikken i denne oppgaven er krisekommunikasjon. Dette fagfeltet vokste frem på 1990-tallet, som et resultat av at kriseledelse fikk økt betydning for virksomheter. Det kommunikative aspektet rundt håndtering av krisesituasjoner har eskalert i takt med teknologiens utvikling. I dag har dermed krisesituasjoner fått en todelt inndeling: krisehendelsen og kommunikasjonskrisen. For å belyse hvor godt virksomheter på Sørlandet er kommunikativt forberedt på kriser, er det i denne oppgaven gjennomført metodetriangulering, bestående av en kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative intervju. Spørreundersøkelsen ble distribuert ut til medlemmene av Arendal Næringsforening og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Denne undersøkelsen konkluderer med at krisekommunikasjon til en viss grad er implementert i virksomhetenes beredskapsplaner, dersom man legger planer for krisekommunikasjon til grunn. Intervjuene ble gjennomført for å belyse hvordan krisekommunikasjon blir praktisert i tilknytning til omdømmerelaterte kriser. Informantene har tidligere vært utsatt for en omdømmekrise i arbeidssammenheng, ved en virksomhet lokalisert på Sørlandet. Intervjuene avdekket hva virksomhetene som informantene representerte hadde av proaktive tiltak implementert i pre-krise fasen, hva som ble gjort og improvisert ved krisehendelsen og hvordan evaluering og lærdom ble ervervet ved virksomheten i post-krise fasen. Krisekommunikasjon ble presentert som en utfordrende og krevende oppgave av informantene. Dette er situasjoner som bærer preg av økende informasjonsbehov, både blant egne ansatte og i omgivelsene. Erfaringene informantene fortalte om utdyper betydningen av de ulike proaktive tiltakene som det fremkommer at virksomhetene har implementert i deres beredskap i spørreundersøkelsen. Oppgaven belyser at virksomheter på Sørlandet har et stort forbedringspotensial for å være godt kommunikativt forberedt på kriser, når det gjelder implementering og iverksetting av proaktive tiltak i krisekommunikasjon. Selv om flere virksomheter oppgir å ha planer for krisekommunikasjon, er mangel på revidering av planer og gjennomføring av øvelser fremtredende. Dette er proaktive tiltak som igjennom informantenes resonnement fremstår som viktig for å være godt kommunikativt forberedt

Masteroppgave i samfunnskommunikasjon- Universitetet i Agder 2013