Multisystemisk behandling (MST) er et frivillig familiebasert tiltak innenfor Bufetat som er rettet mot ungdom som bor hjemme og har alvorlige atferdsvansker. Målgruppen er ungdom mellom 12-18 år. Metoden tar utgangspunkt i at den beste måten å hjelpe ungdom på, er å hjelpe hele familien og nærmiljøet. MST viser til gode resultater som har ført til en langsiktig reduksjon i kriminell aktivitet, færre arrestasjoner på grunn av rusmisbruk og voldelig atferd, økt samhold mellom familiemedlemmer, økt sosial støtte og færre konflikter. For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. Denne oppgaven fokuserer på saker hvor det har vist seg at langtidseffekten, eller generaliseringseffekten, har vært for dårlig. Det er med andre ord fokus på de langsiktige resultater, etter avsluttet behandling, og problemstillingen min har vært følgende: Hva kjennetegner MST saker med dårlig generaliseringseffekt? Temaet handler om noe som har stor aktualitet i dagens samfunn. Hensikt med oppgaven har dels vært å gi ny innsikt til nytte for fagpersoner som jobber med MST, i tillegg til å samle og konkretisere allerede kjente mangler i behandlingens langtidseffekt. Bronfenbrenners (1979) teori om sosial økologi beskriver at miljøer og systemer rundt barnet har en direkte innvirkning på barnet og familien. MST inkluderer alle disse systemene i sin behandling. Videre er løsningsfokusert tilnærming utdypet i oppgaven ettersom den er en viktig og benyttet metode når MST veileder og gir opplæring til foreldre. Det er foretatt en kvalitativ undersøkelse i oppgaven. For å samle inn data er det utført intervju av relevante personer innen barnevernstjenesten og MST apparatet. I tillegg ble det foretatt intervju av foresatte i forbindelse med to spesifikke behandlingssaker for å innhente førstehånds erfaringer fra MST behandling i praksis. Funn i oppgaven viser at oppgavens problemstilling kan besvares med flere ulike svar. En dårlig generaliseringseffekt kan skyldes flere faktorer som ligger hos MST team, hos den kommunale barnevernstjenesten, hos familien, hos skolen eller hos det uformelle nettverket. Ikke minst har jeg konkludert med at det skyldes en kombinasjon av flere av de nevne aktører og systmer. Kort oppsummert kan en dårlig generaliseringseffekt skyldes; for liten eller dårlig oppfølging av familiene etter at MST har trukket seg ut, for dårlig samarbeid med og for dårlig støtte av skolen, foreldrene får for liten avlastning og orker ikke å yte nødvendig innsats eller grad av måloppnåelse ved avsluttet behandling er ikke god nok.

Universitetet i Agder : University of Agder 2008