Denne masteroppgaven omhandler sammenhenger mellom nye skoleanlegg og læreres og skolelederes yrkesutøvelse. Nye skoleanlegg gjenspeiler endringer i utdanning og samfunn. I løpet av de siste generasjoner er industrisamfunnet omformet til kunnskapssamfunnet, og tidligere tiders lydighetskultur er endret til dagens ansvarlighetskultur. Masteroppgaven undersøker ved hjelp av teori og empiri hvordan dagens nye skoleanlegg gir nye handlingsmuligheter for praksis og hvordan lærere og ledere tar skoleanlegget i bruk. Forskningsspørsmålet er utformet slik: Hvordan kan et nytt skoleanlegg danne nye handlingsrom for læreres og lederes profesjonelle yrkesutøvelse? Teoretisk er forskningsspørsmålet besvart ved å utvikle teori om de to hovedbegrepene skoleanlegg og praksis. Dagens nye skoleanlegg settes inn i et historisk perspektiv, før skoleanleggets muligheter for handling utvikles ved hjelp av fire dimensjoner; estetikk, arkitektur, fenomenologi og materialitet. I teoriutviklingen om praksis er handlingsbegrepet avgrenset til tre dimensjoner; ledelse, tiltaksutvikling og kollektiv handling. Empirisk er forskningsspørsmålet besvart gjennom en kvalitativ forskningstilnærming, der elementer av fenomenologi og antropologi ligger til grunn for valg av forskningsdesign. Datamaterialet er innhentet gjennom en beskrivende og utforskende tilnærming og ved hjelp av metodiske verktøy som semistrukturerte intervjusamtaler og observasjon av artefakter. Undersøkelsen er gjennomført ved to nye skoleanlegg i samme kommune. Siden et begrenset antall forskningssteder og informanter ikke gir grunnlag for generalisering, gir en helhetlig begrepsbruk i teori og empiri mulighet for å sikre validitet i oppgaven. Funn i det empiriske materialet viser klare forskjeller i hvordan skoleanlegget som handlingsrom utnyttes. Resultater tyder på at fleksible skoleanlegg med et annet og større handlingsrom gir økt differensiering i profesjonell praksisutøvelse. Når handlingsrommet blir større, er ledelse avgjørende for hvordan ny, kollektiv handling utvikles. Funn styrker teoriutviklingen om artefaktenes betydning som spor av praksis og som mulighet til felles fortolkning av skoleanlegget som rom for handling. Ut fra studiens teori og empiri kan det virke fruktbart å videreutvikle forskning om betydningen av ledelse i nye, fleksible skoleanlegg. I både forskning og praktisk bruk kan artefaktenes betydning som spor av handling anspore til innovativ og helhetlig bruk av nye skoleanlegg som mulighet for ny praksis.

Masteroppgave i ledelse- Universitetet i Agder 2011