På grunn av sviktende oppslutning om partier og valg er e-deltakelse er et svært aktuelt tema. E-deltakelsesprosjekter har ofte problemer med få deltakere, derfor ønsker man å undersøke hvordan sosiale medier kan brukes for e-deltakelse. Valgkamp på internett har vært et tema siden stortingsvalget i 2001. I 2008 hadde presidentkandidat Barack Obama stor suksess med å bruke sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen. Av den grunn fokuseres det på deltakelsesformen ”valgkamp”. Studiens problemstilling er ”Hva er partienes strategi for, og erfaringer med, sosiale medier i innledningen til stortingsvalgkampen 2009, og hvordan kan partiene utnytte sosiale medier for e-deltakelse?” Litteraturgjennomgangen belyser temaene e-deltakelse og demokrati, og viser at deltakelse kan ha mange ulike betydninger, alt etter hva slags demokrati man snakker om. Videre beskrives sosiale medier, og det pekes på sider ved sosiale medier som gjør dem egnet for edeltakelse og utfordringer som må møtes. Teorien om nettverkssamfunnet benyttes for å vise hvorfor sosiale medier er viktige, og hvorfor de har blitt så populære akkurat i dag. Sjangerteori presenteres som et analyseverktøy for kommunikasjon i digitale medier, og det redegjøres for erfaringer fra valgkamp på internett fra 2001 til i dag, samt hvordan Obama lyktes så godt med sin satsing på sosiale medier. De viktigste funnene i studien er at samtlige partier har tatt til seg kritikken de fikk ved lokalvalget i 2007, og ønsker å skape dialog gjennom de sosiale mediene i stedet for å benytte dem som en enveis informasjonskanal. Det varierer hvor godt partiene lykkes med dette, men de fleste har dialog i minst ett av de undersøkte mediene. Ingen lykkes med å skape dialog gjennom alle sine sosiale mediekanaler, men det er flere gode eksempler. Flere av partiene har dyktige bloggere, som evner å skrive engasjerende om politikk og får betalt for det i form av kommentarer og debatt. Twitter står fram som et engasjerende forum, hvor stadig flere tar dialogen med partiene, og partiene tar utfordringen og svarer på henvendelsene som kommer. Det samme gjelder til en viss grad for Facebook, men her er det flere spørsmål som står ubesvart. Innholdsdrevne medier kan med fordel utnyttes bedre enn det som er tilfellet i dag. Tross mange gode resultater kan satsingen på sosiale medier spisses i enda større grad dersom partiene benytter seg av demokratimodeller og kartlegger interessentenes kunnskaps- og engasjementsnivå for å avgjøre hva dialogen skal føre til. Partiene bør også jobbe med å utvikle et sett sjangere for politisk kommunikasjon, slik at både innbyggere og politikere får felles forståelse for hvordan man kommuniserer gjennom sosiale medier.

Masteroppgave i informasjonssystemer- Universitetet i Agder 2009