Smidige systemutviklingsmetoder er et hett tema hos både utviklingsvirksomheter og forskere innenfor systemutviklingsfeltet. Metodene skal være tilpasningsdyktige i form av at de responderer raskt og effektivt på endringer i kravspesifikasjoner. I tillegg skal bruken av metoden kontinuerlig evalueres og endres til å være optimal i henhold til utviklingsteamet, oppdragsgiver, tekniske utfordringer og liknende. Forskning de senere årene har vist at den organisatoriske læringen som skal være en del av de smidige metodene er en utfordring for mange virksomheter, og at dette ikke blir gjennomført. Denne rapporten beskriver et aksjons-case forskningsprosjekt som fulgte utviklingsteam gjennom flere iterasjoner for å forbedre evnen til å evaluere og endre måten de jobber på. Utviklingsteamet jobber i en produktutviklingsvirksomhet som har praktisert den smidige metoden Scrum i ca to år. Forskningsprosjektet som blir beskrevet i denne rapporten fokuserer på Scrums Retrospective møte, der teamet skal evaluere hver sprint, og bestemme hva som skal endres i neste sprint. Forskningsprosjektet evaluerer retrospective møtet etter hver gjennomføring gjennom fire sprinter. Evalueringen resulterer i endringer i hvordan møtet gjennomføres i en søken på å finne en møteprosess som er optimal for utviklingsteamet. Forskningsprosjektet har to hovedbidrag. Det første er en grundig dokumentasjon av endringene som ble innført; bakgrunnen for endringene vises, ønsket effekt og faktisk effekt blir redegjort for. Dette kan gi en pekepinne til både forskere og praktikere som ønsker å gjenbruke endringene i liknende situasjoner i andre virksomheter. Det andre er hvordan retrospective møtet ble kontinuerlig evaluert og justert i henhold til virksomhetens mål og tilbakemeldinger fra utviklingsteamet. På bakgrunn av denne prosessen er det laget en praktisk modell for hvordan systemutviklingsvirksomheter selv kan kontinuerlig evaluere og justere sin praktisering av systemutviklingsmetoder. Målet med modellen er å bidra til at systemutviklingsvirksomheter kan oppnå bedre organisatorisk læring og bedre gjennomføring av systemutviklingsprosjekter.

Masteroppgave i informasjonssystemer- Universitetet i Agder 2010