Etter at kommunebudsjettet for 2005 for Åmot kommune ble lagt frem har det vært en viss offentlig debatt om grunnskolens budsjett. Her kan det trekkes frem tre punkter: • Opprettholdelse av en desentralisert skolestruktur • Hvordan skal grunnskolen forholde seg til den reduserte inntektstilgangen som mange kommuner, deriblant Åmot, står overfor • Bruken av spesialundervisning I desember 2004 verserte det en debatt i lokalavisen Østlendingen om grunnskolen i Åmot. I utgangspunktet var dette en debatt mellom ordfører Ole Gustav Narud og representanter for grunnskoleprofesjonen (Geir Svehagen, Harald Busterud og Trond Ole Myrvold). Ordføreren mener at Åmot kommune må være med på de nedskjæringer som Stortingets politikk overfor kommunene innebærer. I denne sammenhengen viser han til at Åmot ligger spesielt høyt i bruk av spesialundervisning i forhold til andre kommuner. Det synes ikke som om profesjonsrepresentantene helt tar inn over seg konsekvensene av Stortinges kommunaløkonomiske politikk. Den 21. november 2003 var utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark på kommunebesøk i Åmot. I et referat fra dette besøket heter det (utheving foretatt av undertegnede): ”Kommunen beskriver store utfordringer knyttet til økonomiske nedskjæringer. I denne sammenheng blir det ekstra viktig med god dialog mellom alle skolens aktører. Åmot ligger fortsatt relativt høyt når det gjelder antall enkeltvedtak1. En videreutvikling av det ordinære opplæringstilbudet for å i større grad å kunne imøtekomme enkeltelevers behov for særskilt oppfølging innenfor generell styrking, synes å være nødvendig. Kommunenes erfaringer fra satsing på forebygging av lese- og skrivevansker og utvikling av relasjonskompetanse, vurderes å være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.” I Åmot og Våler ligger andelen av elever som får spesialundervisning på over 12 %. I følge de ureviderte tallene fra KOSTRA per april 2005 er gjennomsnittet for Hedmark 6,6 %. Nord-Odal, Tolga og Ringsaker har de laveste andelene på 3 % eller lavere. Behovet for spesialundervisning er avhengig av faktorer som arv og miljø. Hedmark synes å være et homogent fylke der man skulle tro at det ikke var store forskjeller mellom kommunene i behovet for spesialundervisning. Det er derfor grunn til å tro at dette kan skyldes helt andre forhold. Dette vil bli drøftet nærmere i avsnitt 4.3.