Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere sikre sykepleiefaglig forsvarlighet til eldre pasienter med KOLS, som mottar koordinerte helsetjenester? Avgrensning og presisering av problemstillingen: Når det gjelder avgrensning i forhold til målgruppe, tar vi utgangspunkt i definisjonen som beskriver eldre som «67 år eller eldre», (Halvorsen, 2010, s.193). Koordinerte helsetjenester vil i oppgaven omhandle hjemmebasert omsorg og sykehus, (spesialisthelsetjenesten). KOLS er en kronisk sykdom som vi har valgt å rette fokus mot i oppgaven, men vi kunne ha valgt andre lidelser med langvarig forløp, som leddgikt, hjertesvikt, rusavhengighet eller sykelig overvekt. Eldre med KOLS er et eksempel på pasienter som vil kunne ha behov for innleggelse i sykehus som følge av en akutt forverring av sykdommen, samtidig som de mottar hjemmebasert omsorg. I samhandlingsreformen er det stor oppmerksomhet til forebyggende arbeid og tiltak i kommunen, som skal bidra til mestring av livssituasjonen for pasienter og brukere, (St.meld.nr.47, 2008-2009). Vi har tenkt å belyse hvordan sykepleietjenesten vil kunne fungere i fremtiden, sett i lys av samhandlingsreformen. I oppgaven tar vi i utgangspunkt i en pasient som eksempelvis har hatt KOLS i sju år, og som opplever en stadig forverring i sin sykdomstilstand. Her velger vi å se pasienten fra perspektivet til hjemmesykepleien, og hvordan sykepleiere kan gjøre overgangen fra sykehus til hjemmet, og fra hjemmet til sykehuset, best mulig for pasienten. Orem identifiserer åtte universelle egenomsorgskrav, hvor opprettholdelsen av tilstrekkelig inntak av luft, respirasjon, vil være et sentralt krav å forholde oss til i oppgaven. Svikt i dette behovet vil kunne påvirke andre egenomsorgsbehov som behovet for sirkulasjon, ernæring og trygghet, men vi velger å avgrense oss til behovet for respirasjon, (Kirkevold, 1992). En pasient med KOLS vil kunne ha behov for sykepleie på mange områder. I forhold til sykepleie tar vi utgangspunkt i Orems egenomsorgskrav knyttet til helseavvik. Pasienten i oppgaven har sykdom knyttet til helseavvik, og vi velger å fokusere på to av disse avvikene. Vi som sykepleiere må hjelpe pasienten å søke og sikre passende medisinsk assistanse i forbindelse med sykdom, skade og patologi og på en effektiv måte utføre medisinsk forordnede diagnostiske, terapeutiske og rehabiliterende tiltak, (Kirkevold, 1992). Sykepleiere har flere viktige funksjoner, blant andre en helsefremmende og forebyggende funksjon, en behandlende og lindrende funksjon. I oppgaven velger vi å avgrense oss til sykepleierens rehabiliterende funksjon, som retter seg mot mennesker som har akutt eller kronisk helse – eller funksjonssvikt, noe som gjenspeiler seg i valgte pasientgruppe, (Kristoffersen, et.al, 2008).

Bachelor i sykepleie, 2012