En stadig større andel eldre i befolkningen har ført til bred enighet om at flere eldre må jobbe til en høyere alder enn tidligere. Flere politiske tiltak er blitt innført for å stimulere til forlengede yrkeskarrierer, eksempelvis pensjonsreformen, som endret rammebetingelsene for yrkesavgang ved å muliggjøre fleksibel alderspensjon fra 62 år. Med økonomiske insentiver skulle det nye pensjonssystemet gjøre det lønnsomt å stå i arbeid til en høy alder. Samtidig er arbeidslivet preget av kontinuerlig endring, som medfører at virksomheter stadig må tilpasse seg endrede konkurransevilkår, for eksempel ved hjelp av omorganiseringer. Undersøkelser viser at eldre blir oppfattet som mindre omstillingsdyktige enn sine yngre kolleger. Dersom dette stemmer, og omorganiseringer er for belastende for de eldre, vil dette kunne komme i konflikt med målet om forlengede yrkeskarrierer. I denne studien undersøker jeg sammenhengen mellom omorganisering og eldre arbeidstakeres planer for yrkesavgang. Fordi eldre ofte antas å være mindre omstillingsdyktige enn yngre, er det interessant å undersøke om de som opplever omorganiseringer har større sannsynlighet for å planlegge å gå av tidlig. Datamaterialet som benyttes er hentet fra spørreundersøkelsen «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLag), som består av tre runder av datainnsamling: Runde 1 ble gjennomført i 2002/2003, runde 2 i 2007/2008 og runde 3 i 2017. Det benyttes lineære regresjonsanalyser for å undersøke problemstillingen. Jeg gjennomfører regresjonsanalyser hvor jeg skiller mellom runde 1-2 og runde 3 for å undersøke hvordan en eventuell sammenheng har endret seg over tid. Jeg undersøker også om det er forskjeller innad i utvalget, ved å sammenligne respondenter med og uten høyere utdanning. Funnene blir knyttet opp mot tidligere forskning på omorganisering og yrkesavgang, samt eksisterende teoretiske perspektiver og modeller. For å belyse ulike perspektiver på yrkesavgang presenterer jeg noen klassiske forklaringsmodeller som ofte har blitt brukt i forskning på yrkesavgang i Norge: Utstøtningsmodellen, som belyser strukturelle mekanismer som «tvinger» eldre ut av arbeidslivet, attraksjonsmodellen, som angir faktorer som gjør det mer attraktivt å gå av tidlig fremfor å fortsette i arbeid, og «stay-faktorer», som angir faktorer som stimulerer til sen yrkesavgang. Jeg presenterer også jobbkrav-ressursmodellen, som er et mye brukt rammeverk for analyser av hvordan arbeidsforhold påvirker arbeidstakeres motivasjon og atferd. Videre presenterer jeg teori om indre motivasjon, som anses som særlig viktig for eldre arbeidstakeres forlengede yrkeskarrierer. Resultatene av regresjonsanalysene viser at det er en sammenheng mellom omorganisering og planer om yrkesavgang. Denne sammenhengen er imidlertid kun statistisk signifikant i modellene som inkluderer data fra runde 3. I runde 3 har respondentene som har opplevd omorganisering en betraktelig høyere sannsynlighet for å planlegge å gå av innen 3 år, sammenlignet med de som ikke har opplevd omorganisering. I runde 1-2 indikerer regresjonsanalysene også en slik sammenheng, men denne er ikke statistisk signifikant. Når jeg sammenligner modellene på tvers av rundene finner jeg at det er en signifikant forskjell i sammenheng. Jeg finner ingen statistisk signifikante forskjeller mellom respondenter med ulikt utdanningsnivå.