Norge, som en nasjon med moderne teknologi og en sterk velferdsstat, opplever en økende sosial ulikhet i helse. Nasjonal og internasjonal forskning, viser at sosiale helseforskjeller, etter blant annet utdanning, finnes for nesten alle sykdommer, skader og plager. Ut fra dette blir det formulert følgende problemstilling; Hvilken sammenheng er det mellom kulturell kapital og fysisk-, psykisk- og egenvurdert helse, og hva kan forklare disse sammenhengene? Problemstillingen ble undersøkt kvantitativt med bruk av et Bourdieu-inspirert klasseskjema (ORDC), som måler klasse både hierarkisk og horisontalt, med ulike klassefraksjoner etter kapitalsammensetning (kulturell- og økonomisk kapital). Den kulturelle overklassen representerer derfor de med mest kulturell kapital. Kulturell kapital blir referert til som operasjonelle ferdigheter, lingvistiske stiler, verdier og normer som man tilegner seg gjennom utdanning og livslang sosialisering. Pierre Bourdieus generelle samfunnsteori er derfor oppgavens teoretiske grunnlag, og vil bli brukt til å både etablere og forklare de sosiale ulikhetene i helse. ORDC-skjemaet har kun blitt benyttet én gang tidligere i helsesammenheng, men tok da for seg sykefravær og diskuterte dog lite betydningen av kapital. I tillegg til å måle klasse og kulturell kapital i et flerdimensjonalt klasseskjema, blir også tre ulike helsemål undersøkt. Dermed blir det gjennomført tre ulike analyser, der hvert av helsemålene er den avhengige variabelen. Helsemålene fysisk- og psykisk helse er tilnærmet patologiske mål, mens egenvurdert helse er rent subjektivt. På denne måten undersøkte jeg sammenhengen mellom målene, samt de ulike målenes sammenheng med kulturell kapital. Ytterligere ble eventuelle mekanismer undersøkt, og fokuserte i hovedsak på helseatferd og livsstil som mulige medierende faktorer til klasseulikheten i helse. Analysene med fysisk- og psykisk helse ble gjennomført med multippel OLS regresjon, ettersom disse variablene er kontinuerlige. Analysen med egenvurdert helse som avhengig variabel ble derimot gjennomført med ordinal logistisk regresjon, ettersom dette er en ordinal variabel. Analyseresultatene viser at det er en sammenheng mellom den kulturelle- overklassen og fysisk helse, men en sterkere sammenheng mellom den balanserte overklassen og psykisk- og egenvurdert helse. Dermed ble den balanserte overklassens kulturelle kapital diskutert, og jeg kom frem til – i tråd med Bourdieu – at helse, samt helselivsstil, trolig ikke er en raffinert smak som skiller de to respektive klassefraksjonene fra hverandre i en særlig stor grad. Ettersom den balanserte overklassen også innehar nokså mye kulturell kapital, konkluderte jeg med at det eksisterer et forhold mellom kulturell kapital og helse. Ytterligere fant jeg at de patologiske målene for fysisk- og psykisk helse, hadde sammenheng med egenvurdert helse, der som vurderte sin egen helse som «god» eller «svært god» hadde størst predikert sannsynlighet til å ha den høyeste verdien på fysisk- og psykisk helse-skalaen. Når det gjelder en forklaring av denne sammenhengen, viser oppgavens analyser at klasseeffekten synker noe for hver helseatferdsvariabel som blir lagt til i analysen. Dette kan tyde på at helseatferd; idrett/sport, røyking og alkohol, kan forklare noe av variasjonen mellom klasse og helse. I tillegg viser analysen for psykisk helse at variabelen «sosial støtte» har en sterk signifikant effekt. Bourdieus klasse- og livsstilteori benyttes til å forklare hvordan ulike klasser praktiserer ulike livsstiler, som et resultat av logikken i det klassesystemet han kaller «det sosiale rom». Individer utvikler et mentalt skjema/rammeverk av oppfatninger som predisponerer og veileder handlinger og atferd, og kalles habitus. Dette fører til at individer i samme klasseposisjon internaliserer like livssjanser, og deler den samme generelle habitusen, som igjen fører til en høy grad av affinitet i helselivsstil. Bourdieu hevder også selv at ulike klasser, har ulik instrumentell relasjon til deres kropper, og trekker frem at arbeiderklassekvinnene ikke verdsatte seg selv tilstrekkelig til å sette av tid til oppmerksomhet rundt deres egen helse. Dette fører ytterligere til diskusjonen om det eksisterer en hierarkisk gevinst i det å ha en sunn livsstil. For individer i overklasse kan trening, sunn mat og nok søvn føre til forbedret produktivitet og lengre liv. Individer i lavere klasser kan oppleve at de oppnår lite ved langvarig sunn helseatferd og livsstil, ettersom de kanskje uansett er utsatt for dårlige levekår, forurensning, fysisk arbeid som sliter på kroppen, samt arbeidsstøv og giftige stoffer. Hovedfunnet er at kulturell kapital har en sammenheng med helse, gjennom internalisering av kunnskap, praktisering av en sunn livsstil, samt en instrumentell relasjon til kropp og helse som gjør at individer med høy kulturell kapital lever sunnere, og er mindre utsatt for helseskadelige materielle faktorer, og psykososiale faktorer.