Formål: Formålet med studien var å undersøke hvilke holdninger operasjonssykepleiere har til pasientsikkerheten på sin arbeidsplass (pasientsikkehetsklima). I tillegg ble det undersøkt hvorvidt holdninger til pasientsikkerhet og betydningen operasjonssykepleiere tillegger simuleringsbasert trening samvarierer med alder og fagretning. Teoretisk forankring: Lover og retningslinjer om pasientsikkerhet i helsevesenet, teori om «human factors», crew resource management og ikke-tekniske ferdigheter. Og til slutt, redegjørelse av simulering som metode i et historisk og praktisk perspektiv. Metode: Studien ble gjort med surveydesign og utvalget besto av 227 operasjonssykepleiere. Det ble benyttet et validert instrument, kortversjonen av the Safety Attitudes Questionnaire (SAQ), for innsamling av data om respondentenes holdninger til pasientsikkerhet. Dette ble supplert med egenformulerte spørsmål for å innhente informasjon om hvilken betydning respondentene tillegger simuleringsbasert trening for pasientsikkerheten på operasjonsavdelingen samt demografiske data. For å undersøke samvariasjon mellom de ulike faktorene ble det utført regresjonsanalyser. Resultater: Gjennomsnittlig andel som svarte positivt på påstandene i alle dimensjonene var 70 prosent. Dimensjonen «oppfatninger av sykehusledelsen» fikk flest andel negative svar og var i området «trenger forbedring». Analysene viste signifikant samvariasjon mellom respondentenes holdninger til pasientsikkerheten på operasjonsavdelingen og deres alder og fagretning. Man så også at betydningen av simuleringsbasert trening for pasientsikkerheten på operasjonsavdelingen og respondentenes alder samvarierte signifikant. Konklusjon: Respondentene i undersøkelsen rapporterte om et modent pasientsikkerhetsklima ved deres arbeidsplass, bortsett fra for dimensjonen «oppfatninger av sykehusledelsen». Dette kan indikere at respondentene har en negativ oppfatning av ledelseskvaliteter og sikkerhetsprioriteringer. Anerkjennelsen av hvordan prestasjoner påvirkes av stressfaktorer ble redusert med høyere alder, og dersom fagretningen besto av større og mer kompleks kirurgi. Dette kan indikere at operasjonssykepleiere i mindre grad blir påvirket av stress jo eldre de er, eller at høyere alder er forbundet med manglende erkjennelse av hvordan faktorer i miljøet påvirker oss. Betydningen av simuleringsbasert trening ble redusert ved høyere alder. Dette kan indikere at simuleringsbasert trening er viktigere for yngre og mer uerfarne operasjonssykepleiere fordi de i større grad påvirkes av ulike forhold på operasjonsstuen.