Bakgrunn: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring for helse- og omsorgstjenesten erstattet Internkontrollforskriften i 2017. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Viktige grunner for ny forskrift var behovet for klarere krav til lederskap og utdypning av kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Det er lite forskning på status for forskriften, tross at den ses som et viktig styringsverktøy for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for studier slik at man kan vite status for implementering og om den innfrir de målene den er ment å bidra og oppnå. Formål: Formålet med prosjektet var å finne status for forskriften i et sykehus, se hvorvidt det rapporteres ulikt om etterlevelse av de fire hoveddelene av forskriften; fasene planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere (PDSA), finne faktorer som i så fall pekes på som viktige forklaringer, samt hvilke konsekvenser dette eventuelt får for gjennomføring av ledelse og kvalitetsforbedring. Videre var formålet å se hvorvidt det er forskjeller mellom ledernivåer og rådgiveres rapportering av status og etterlevelse av forskriften, finne forklaringer på eventuelle forskjeller i svarmønster, samt se på hvilken betydning dette kan ha for gjennomføring av ledelse og kvalitetsforbedring. Metode: Ettersom hensikten med studien både var å få oversikt over status knyttet til forskriften m.m., samt finne forklaringer og forståelser som kunne ligge i organisasjonen knyttet til forskriften og status for forskriften i organisasjonen, valgte en å bruke metodetriangulering (mixed methods) med både kvantitativ og kvalitativ tilnærming for å få belyst problemstillingen og forskningsspørsmålene. Funn: I vurdering av resultatene må en hensynta resultatenes generaliserbarhet, ettersom det var lav svarprosent på spørreundersøkelsen. Resultatet på spørreundersøkelsen tilsier at man i hovedsak rapporterer å etterleve forskriften. Både spørreundersøkelsen og intervjuene tilsier at man i mindre grad gjennomfører evalueringsfasen sammenlignet med de andre fasene i forbedringssirkelen (PDSA). Organisasjoner får ikke effekt av forbedringsmetoder om de ikke gjennomføres i tråd med metoden, og om man utelater evalueringsfasen får man ikke tak i læringspunkter som er vesentlig for videre utvikling og forbedring. Analyser viste også at det delvis er ulikt svarmønster mellom gruppene; klinikksjefer og avdelingsledere; seksjons- og enhetsledere og rådgivere. Gjennomgående var klinikksjefer og avdelingsledere mer positiv enn de andre gruppene til at forskriften etterleves. Det kan være det skal være forskjeller i svarmønster mellom gruppene, imidlertid kan en rapporteringsstil som er for positiv gjøre at det ikke er insitament til å gjøre endringene det er behov for. Seksjons- og enhetsledere leder helsepersonell som møter pasienter, og resultatene av kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeidet skal primært komme pasientene til gode. Det er derfor vesentlig at forskriften etterleves av alle ledernivåer.