Bakgrunn og hensikt: I det norsk-pakistanske miljøet er bruken av offentlige helse- og omsorgstjenester fortsatt ganske omstridt tema. Hensikten med denne studien er å få en bedre forståelse av hva norsk-pakistanere i godt voksen alder tenker om omsorgen de gir til sine eldre, hvordan de erfarer hjelp fra det offentlige helse- og omsorgs tilbudet til foreldre/sviger foreldre og hvordan de ønsker å tilbringe sin egen alderdom. Jeg håper å kunne bidra med ny kunnskap om utviklingstrenden når det gjelder norsk-pakistanere sitt forhold til eldreomsorgen. Metode: Studiet har et overordnet sosialkonstruktivistisk perspektiv, der jeg legger Berger og Luckmann (1966/2006) sitt syn på hvordan menneske og samfunnsstrukturer påvirker hverandre, til grunn Det er benyttet kvalitativ metode. Det empiriske datamaterialet som er samlet inn av meg, består av dybdeintervjuer med 5 pårørende til eldre innvandrere fra Pakistan, som mottar hjelp fra den offentlige eldreomsorgstjenesten i Norge. Analysene av datamaterialet er gjort tematisk ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI). Funn: Den tematiske analysen synliggjorde fem hovedtemaer: Tilhørighet i det norske samfunnet, relasjon til sine eldre, relasjoner til institusjonene, ønsker om egen alderdom og om det er en endring på vei? Funnene viser at de norsk-pakistanske informantene har noen utfordringer med å integrere seg og føler seg annerledes enn majoritetsbefolkningen i Norge. De skiller mellom oss- norskpakistanere og dem- resten av den norske befolkningen og helsepersonell. Dette skille viser seg å skape noen utfordringer med tanke på at de ikke alltid opplever full aksept i i storsamfunnet. Dette har betydning for hva de tenker om og hvordan de utfører sine omsorgsoppgaver ovenfor sine eldre (de er opptatt av negative sider ved det de tenker er den majoritetsnorske måten å ha eldreomsorg på) og for hvordan de opplever hjelpen de får fra den offentlige eldreomsorgstjenesten. Dette kan både tolkes som et resultat av at de opplever seg møtt med stereotypier, også i omsorgstilbudet, og av kommunikasjonsproblemer og manglende systemkunnskap. Likevel har informantene begynt å tenke annerledes om hva som er god omsorg for foreldre/svigerforeldre, og i møte med egen alderdom er de på vei til å bli mer lik majoritetsbefolkningen i sin vurdering av hva de ønsker seg av omsorgsløsninger Nøkkelord: Eldreomsorg, norsk-pakistanere, pårørende, integrering, kommunikasjon.