Denne studien undersøker sammenhengen mellom sosial klasse og relasjoner til politikk blant vanlige norske borgere. Studiens formål er å kartlegge kjennetrekkene og styrkene ved sammenhengene mellom klasseposisjon, politiske disposisjoner og politiske handlinger. At politisk deltakelse er ujevnt fordelt etter utdanning, inntekt, alder og andre sosiale kategorier, også i Norge, er et velkjent faktum (Kleven, 2019). Mens vi vet mye om sosiale ulikheter i politisk kompetanse og deltakelse, spesielt etter utdanningsnivå, har få norske studier undersøkt dette i et kulturelt, klasseanalytisk perspektiv. Klasseposisjon konseptualiseres som posisjoner i det sosiale rom etter kombinasjoner av økonomisk og kulturell kapital (Bourdieu, 1984). Jeg forstår relasjoner til politikk som sammensatt av det som undersøkes som politiske disposisjoner på den ene siden, og politisk handling på den andre. Politiske disposisjoner forstås som bestående politisk selvtillit, subjektiv politisk kompetanse, politisk tillit, politisk sosialisering og interesse. Subjektiv kompetanse, politisk interesse og sosialisering er også innebefatta i begrepet om «politisasjon», som betegner oppmerksomheten som vises det politiske feltet (Gaxie, 1978). Analysene er basert på surveydata som er representative for den norske befolkningen. For å kartlegge sammenhengene empirisk, konstruerer jeg tre rom gjennom multippel korrespondanseanalyse, supplert av klyngeanalyse: det sosiale rom for klasseposisjoner, rommet for politiske disposisjoner, og rommet for politisk handling, som sammenlignes med hverandre gjennom projeksjon, signifikanstester og krysstabellanalyse av klynger (Le Roux & Rouanet, 2004; Hjellbrekke, 2018). Jeg finner store klasseulikheter mellom de mest og minst politiserte disposisjonene, først og fremst etter kapitalvolum. Jeg finner også noen ulikheter etter sammensetning av kapital, der overvekt av kulturell kapital er noe mer assosiert med politisasjon, enn overvekt av økonomisk kapital. Dette viser relevansen av Daniel Gaxies politisasjonsmodell i en norsk sammenheng. Det er også, dog noe mindre, klasseforskjeller i politisk handling, både etter volum og sammensetning av kapital. Det store flertallets politiske handlingsmodus – det å ha stemt ved stortingsvalget 2017, men ikke deltatt i politiske aktiviteter utover dette, er assosiert med arbeiderklassen og den laveste klassen. Overklassen og deler av middelklassen er overrepresentert blant mer aktive moduser for politisk handling. Den laveste klassen og den kulturelle middelklassen har de mest distinkte, og ulike, handlingsprofilene. Politiske disposisjoner og politiske handlingsmoduser er tett knyttet til hverandre, hvor mer politiserte disposisjoner er knyttet til mer aktive politiske handlingsmoduser. Jeg argumenterer for at man med en disposisjonell forståelse av handling kan man undersøke forskjeller i måter å forholde seg til det politiske feltet på som forankret i sosiale klasseposisjoner gjennom habitus. Med den kulturelle klasseanalysens perspektiver på symbolske praksiser og maktrelasjoner kan man også forstå utdannings betydning for politisk kompetanse og deltakelse som en side ved kulturell klasseulikhet.