Med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ble temaet “bærekraftig utvikling” lansert som ett av tre tverrfaglige temaer. Kunnskapsdepartementet fremholdt at de tverrfaglige temaene skulle integreres i hvert enkelt fag, og være et felles anliggende for skolen. I læreplanen for norskfaget beskrives det at bærekraftig utvikling i faget norsk skal “bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket” (Udir, 2020c). Samtidig er ingen kompetansemål på læreplanen i norsk for ungdomstrinnet direkte knyttet til temaet bærekraftig utvikling, og bærekraftsundervisning i norskfaget er et lite belyst forskningsfelt. Formålet med denne studien har derfor vært å undersøke hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). For å undersøke dette har vi valgt å studere læreres perspektiv på bærekraftsundervisning, og problemstillingen lyder som følger: Hvordan forholder et utvalg ungdomsskolelærere seg til bærekraftsundervisning i norskfaget? Problemstillingen omfatter lærernes oppfatninger om og holdninger til UBU i norskfaget, hvordan de implementerer bærekraftstematikken i norskundervisningen, og hvilke tekster som brukes i denne sammenheng. Vi fremmer dermed tilnærminger innenfor tekstutvalg og litteraturundervisning, særlig med hensyn til følelsesaspektet i lesing av skjønnlitteratur, kritisk tilnærming til tekst og økokritisk lesning. For å besvare problemstillingen har vi brukt både kvantitativ og kvalitativ metode i form av spørreundersøkelse og intervju. Undersøkelsen er landsdekkende, og utvalget består av 165 norsklærere på ungdomstrinnet. Fire av disse respondentene ble intervjuet, og disse dataene gir utdypende informasjon. Resultatene fra studien viser at lærerne har svært positive oppfatninger om og holdninger til UBU i norskfaget, og til hva litteratur kan bidra med i denne forbindelse. Videre viser studien at det varierer mye blant lærerne i deres erfaring med undervisning om temaet, og deres forståelse av hvordan denne undervisningen skal gjøres i norskfaget. Et annet sentralt funn er at norskfaget i stor grad brukes som et «verktøy» i forbindelse med temaet, spesielt i tverrfaglige prosjekt. Til sist viser resultatene fra studien at sakprosa hentet fra media dominerer i undervisningen, men vi ser også stor variasjon i bruk av ulike teksttyper.