Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i begrepet grensesetting og hvordan det blir undervist på ungdomsskolen. Oppgavens formål er å undersøke forskningsdeltakernes forståelser av begrepet grensesetting, deres formål med undervisningen og hvordan de underviser om tematikken, samt hvilke utfordringer lærere kan stå ovenfor når det kommer til undervisning om sensitive tema som grensesetting. Datamaterialet som ligger til grunn for denne oppgaven er kvalitative semi-strukturerte intervjuer av fire ungdomsskolelærere med erfaring fra undervisning om grensesetting. Oppgaven har en samfunnsfagdidaktisk forankring, og bygger på teorier om blant annet formålet med undervisningen sett i lys av Biesta (2008, 2009) og Fjeldstad og Mikkelsen (2008). Videre bygger den på ulike medborgerskapsteorier som Plummers teori om intimt medborgerskap (2003) og Westheimer og Kahnes (2004) tre dimensjoner av medborgerskapsbegrepet. I diskusjonen om hvordan tematikken blir undervist sees den i lys av teorier om blant annet narrativ, klasseromsdiskusjon og dialog, kritisk tenkning og kunnskap (Nussbaum, 2010; Mouffe 2000; Moldrheim 2014). Til slutt tar oppgaven opp noen utfordringer med undervisning om grensesetting, som blant annet viktigheten av en god lærer-elev relasjon, vurderingen av undervisning om grensesetting og skolens rolle gjennom undervisning om sensitive tema. Oppgavens funn indikerer at forskningsdeltakerne har en bred forståelse av begrepet grensesetting. Følgende tre aspekter skiller seg spesielt ut: seksuell grensesetting, digital grensesetting og muntlig verbal grensesetting. Formålet med undervisningen blir knyttet til et ønske om å gjøre elevene trygge på sin egen kropp, informere om selvbestemmelse, samt ønsket om å tette kunnskapshull og lære elevene opp i kritisk tenkning. Videre viser oppgaven at undervisningen av tematikken skjer gjennom bruk av blant annet: narrativ, dialog og kunnskapsbasert undervisning.