Formålet med denne studien har vært å undersøke tre norsklæreres tilbakemeldingspraksis på ungdomstrinnet, sett i lys av et «vurdering for læring (VfL)»-perspektiv. Viktige fokusområder i satsingen på en læringsfremmende vurderingspraksis hos norske myndigheter knytter seg til læringsfremmende tilbakemeldinger, vurderingskriterier og at lærere skal legge til rette for at elever får brukt for tilbakemeldingene i videre læringsarbeid. I norsk skole er lærerne lovpålagt gjennom opplæringsloven å sikre at vurdering skal bidra til læring, og det er fremdeles lite forskning på skriftlig tilbakemeldingspraksis og VfL i norskfaget. Problemstillingen i denne studien lyder: Hvordan vurderer tre ulike lærere på ungdomstrinnet skriftlige reflekterende tekster i norskfaget? Metodene som er brukt, er dokumentanalyse av lærernes tilbakemeldinger på 12 elevbesvarelser, og tre semistrukturerte lærerintervjuer. Dokumentanalysen fokuserer på innholdet og det «globale tekstnivået» (Bakken & Jahnsen, 2020) i lærerkommentarene. Det semistrukturerte intervjuet er inspirert av den «verbale protokollen» i forskningsartikkelen til Agnete Bueie (2015), og er analysert gjennom en tematisk analyse. Analysens resultater viser til en tendens der lærernes arbeid med tilbakemeldinger legger seg opp mot VfL, og har et mål om at elevene skal få brukt for tilbakemeldingene i videre arbeid. Likevel fremstår det noe uklart hvorvidt to av lærernes kommentarer peker mot en god tilbakemeldingspraksis, og det kan argumenteres for at vurderingspraksisen ikke har et klart mål og en klar retning. Et annet funn er at lærerne vektlegger bruk og arbeid med kriterier ulikt, som igjen fører med seg ulik tilrettelegging for bruk av tilbakemeldinger i videre arbeid. Tilretteleggingen og tilnærmingen til kriterier er utydelig hos to av lærerne og kan potensielt føre med seg at elever ikke forstår og bruker kriterier i undervisningen, som igjen kan føre til usikkerhet rundt tilbakemeldinger i et VfL-perspektiv. Studien viser også at lærerne har ulik praksis for arbeid med tilbakemeldinger i etterkant av en vurdering, og at det er essensielt at læreren legger til rette for at elever forstår og bruker tilbakemeldingene i etterarbeidet om de skal føre til læring. Et siste funn er at lærernes bruk av relasjonsbyggende tilbakemeldinger kan ha positiv innvirkning på arbeid med tilbakemeldinger. Studien antyder altså at om kriterier og arbeid med tilbakemeldinger legges tydelig til grunn for både lærere og elever, i tillegg til at det fremkommer et tydelig mål for videre arbeid knyttet opp mot VfL, så vil mulighetene for vurdering som fører til læring være større.