Masteroppgaven tar sikte på å undersøke hvordan fire nasjonale, kliniske, evidensbaserte retningslinjer for stammebehandling til barnehagebarn ser ut gjennom å undersøke deres metodologiske kvalitet. Gjennom å bruke analyseverktøyet AGREE 2 som vurderer seks ulike områder ved retningslinjen, har kvaliteten på hvordan retningslinjene er utformet blitt vurdert. Retningslinjene gis vurderinger i form av skårer ved hvert av de seks områdene. Etter å ha vurdert retningslinjene en og en har det vært av interesse å se på hvordan de både er like og skiller seg fra hverandre. Videre har funnene blitt sett opp mot evidensbasert praksis og implikasjoner for logopeder. Resultatene viser at det finnes relativt store forskjeller innen hvor detaljerte anbefalingene i retningslinjene er utformet, og at hvordan de er utviklet i hensyn til mengde og type ressursbruk også differensierer. Likevel vil det å forstå hvordan en retningslinje fungerer til sitt formål vanskelig kunne gi innsikt på en fullstendig måte ved kun å tekstanalysere retningslinjene. Videre implikasjoner for forskning rundt retningslinjer vil også kunne peke i retning av å forstå hvordan målgruppene i retningslinjen (både klienter og klinikere) opplever nytten av et slikt veiledende dokument.