Når et IT-prosjekt settes i gang og et selskap får i oppdrag å utvikle et system for en kunde, er det ofte forbundet med stor risiko og usikkerhet. Det finnes svært mange eksempler på store IT-prosjekter som overskrider budsjetter og blir levert mye senere enn avtalt, eller som avsluttes uten at systemet er blitt levert. En godt gjennomarbeidet avtale mellom kunde og leverandør kan bidra til å redusere slike risikofaktorer i IT-prosjekter og gi prosedyrer for å håndtere usikkerheten. I denne oppgaven ser jeg på erfaringer med de mest brukte kontraktstandardene i store og iterative/smidige IT-prosjekter. Spesielt fokuserer jeg på PS2000, som er tilpasset smidig utviklingsmetodikk og er laget for å løse utfordringer knyttet til tidligere kontrakter i markedet. Studien avdekker utfordringer med dagens kontraktstandarder, og det er en tendens til at PS2000 løser enkelte av dem. Hovedsakelig har brukere gått over til å bruke PS2000 som kontrakt fordi den blir ansett som mer balansert enn tidligere kontrakter i markedet, og fordi den er tilpasset smidig utviklingsmetode. Brukere fra leverandørsiden er mer positive til PS2000 som kontrakt sammenlignet med representanter fra kundesiden