Sammendrag Hensikt: Hensikten med studien var å identifisere og fremme forslag til håndtering av legemiddelrelaterte problemer (LRP) med fokus på interaksjoner hos nyretransplanterte og dialysepasienter som var aktuelle for nyretransplantasjon. Man ønsket også å se på hvorvidt en farmasøyt kan foreslå tiltak og i hvilken grad de tas til følge av behandlende helsepersonell. Metode: Studien ble gjennomført ved nyrepoliklinikken og dialyseenheten ved Haugesund sjukehus i perioden august-oktober 2014. Alle nyretransplanterte innkalt til kontroll i løpet av perioden og dialysepasienter aktuelle for transplantasjon som signerte samtykkeskjema, ble inkludert. Det ble foretatt legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i tråd med IMM-modellen. Interaksjonssøk ble foretatt i Legemiddelverkets interaksjonsdatabase, den danske Interaktionsdatabasen og interaksjonsdatabasen til Micromedex. LRP ble registrert og klassifisert etter et norsk klassifiseringssystem. Identifiserte LRP ble diskutert med lege og utfall av dette registrert som tatt til følge, tatt til etterretning eller ikke tatt til følge. Resultat: 34 nyretransplanterte og 6 dialysepasienter ble inkludert i studien. Hos 29 av de nyretransplanterte og hos alle de 6 dialysepasientene ble det identifisert LRP, totalt henholdsvis 69 LRP og 21 LRP. Dette tilsvarer gjennomsnittlig 2,0 LRP pr nyretransplantert og 3,5 LRP pr dialysepasient. De nyretransplanterte pasientene hadde flest LRP som følge av manglende samsvar mellom journalført legemiddelliste og korrekt legemiddelliste (n=27, 39 %) etterfulgt av interaksjoner (n=18, 26 %). Hos dialysepasientene var flest LRP knyttet til pasientens avvikende legemiddelbruk (n=8, 38 %) og manglende samsvar mellom kurve på dialyseenheten og faktisk legemiddelbruk (n=7, 33 %), etterfulgt av interaksjoner (n= 5, 24 %). Av totalt 90 LRP presentert for lege i egne møter ble 62 (69 %) tatt til følge i form av forskrivningsendring eller klinisk oppfølging. Konklusjon: Studien viser at bruk av IMM-modellen sammen med relevante interaksjonsdatabaser kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos nyretransplanterte og pasienter i dialyse. Immunsuppresjon med takrolimus framfor ciklosporin er å foretrekke så langt det lar seg gjøre, for å forebygge interaksjoner hos nyretransplanterte pasienter. Veiledning i riktig legemiddelbruk vil kunne være et satsningsområde hos pasienter i dialyse. Resultatene viste at farmasøytens kompetanse kan være nyttig i det terapeutiske teamet.