Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge bruk av perorale antikoagulantia, samt identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer (LRP) knyttet til behandlingen av inneliggende pasienter ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Metode: Studien ble gjennomført i perioden august – oktober 2014. Alle pasienter over 18 år som var i gang med, eller skulle initiere peroral antikoagulasjonsbehandling ble inkludert i studien etter at pasient eller pårørende hadde signert samtykkeskjema. Et eget registreringsskjema med fokus på antikoagulasjonsbehandlingen ble benyttet som verktøy for identifisering av LRP under legemiddelgjennomgangen. LRP identifisert ble rutinemessig diskutert med legene på previsitt, og legenes videre håndtering av LRP ble registrert. Resultat: Det ble inkludert 50 pasienter i studien. Halvparten (n=25; 50 %) ble behandlet med Marevan, mens den resterende halvparten ble behandlet med et preparat innen gruppen av såkalte nye perorale antikoagulasjonsmidler (NOAK). Median alder for de som ble behandlet med Marevan var 84 år (spredning 37-96) sammenlignet med 77 år (spredning 32-95) blant NOAK-pasientene. Menn utgjorde 44 % av begge behandlingsgruppene. Totalt ble det identifisert 56 LRP hos 36 av de inkluderte pasientene (72 %). I alt ble LRP identifisert hos 19 av 25 Marevanpasienter sammenlignet med 17 av 25 hos NOAK-pasienter. Gjennomsnittlig antall identifiserte LRP per inkludert Marevanpasient var signifikant høyere enn for NOAK-pasienten, henholdsvis 1,52 versus 0,72 LRP per inkludert pasient (p=0,03). Det hyppigst forekommende LRP var legemiddelinteraksjoner for både Marevan- (n=35; 63 %) og NOAK-pasienten (n=7; 13 %). Farmasøyten kom med innspill til lege ved totalt 21 av 56 avdekkede LRP (37,5 %), hvorav 15 tilfeller var relatert til NOAK (71,4 %) og seks relatert til Marevan (28,6 %). Endringstiltak ble utført i sju tilfeller for NOAK (46,7 %) og tre tilfeller for Marevan (50 %) som en følge av farmasøytisk intervensjon. Konklusjon: Denne studien viste en signifikant lavere forekomst av LRP blant pasientene som ble behandlet med NOAK sammenlignet med Marevan. Dette skyldes trolig en signifikant forskjell i antall legemiddelinteraksjoner med Marevan sammenlignet med NOAK. Videre indikerer studien at legene endrer i tilnærmet like stor grad for LRP relatert til NOAK som Marevan.