Sammendrag Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge bruken av perorale antikoagulantia, samt identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer (LRP) knyttet til behandlingen av inneliggende pasienter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Metode:Studien ble utført i perioden august-oktober 2014. Pasienter over 18 år som var i gang med, eller skulle starte opp med peroral antikoagulasjonsbehandling ble inkludert etter samtykke fra pasient eller pårørende. Det ble først utført en legemiddelsamstemming. Basert på en oppdatert legemiddelkurve, journal og laboratorieverdier, ble det utført en legemiddelgjennomgang med fokus på antikoagulasjonsbehandlingen. Identifiserte LRP med forslag til løsning ble muntlig presentert til behandlingsansvarlig lege etter legevisitten. Legen tok den endelige beslutningen om videre behandling. Resultater:Totalt ble 50 pasienter inkludert i studien, hvorav 26 ble behandlet med Marevan (52 %) og 24 pasienter med de nye perorale antikoagulasjonsmidlene (NOAK). Median alder for pasientgruppen med Marevan var 81,5 år (spredning 54-96) sammenliknet med 77 år (spredning 66-96) blant NOAK-pasientene. Totalt ble det avdekket 62 LRP hos 35 av de inkluderte pasientene (70 %). Det ble registrert 37 LRP (1,42 LRP per pasient) relatert til Marevanbehandlingen og 25 LRP (1,04 LRP per pasient) knyttet til behandlingen med NOAK. Ingen statistikk signifikant forskjell ble observert i antall LRP per pasient i de to antikoagulasjonsgruppene. Derimot ble det observert en signifikant forskjell i antall interaksjoner hos Marevan- og NOAK-gruppen, henholdsvis 1,35 og 0,54 interaksjoner per pasient (p= 0,015). Det ble avdekket flest LRP med Marevan i LRP-kategorien «legemiddelinteraksjoner», mens det for NOAK ble avdekket flest LRP knyttet til «doseringer» og «interaksjoner». Farmasøyt diskuterte totalt 19 av 62 LRP med lege, hvorav 2 tilfeller var knyttet til Marevan og 17 LRP med NOAK. Endringstiltak ble utført i 11 tilfeller for NOAK og ingen for Marevan. Konklusjon: Denne studien indikerer en lavere forekomst av LRP blant pasienter behandlet med NOAK sammenliknet med Marevan-pasienter. Dette skyldes trolig en signifikant høyere forekomst av legemiddelinteraksjoner for Marevan enn NOAK. Videre kan resultatene tyde på at legene i større grad gjør forskrivningsendringer ved LRP relatert til NOAK sammenliknet med Marevan.