Denne studien omhandler dybdelæringsbegrepet, og konteksten for oppgaven er fornyelsen av læreplanverket for Kunnskapsløftet; Fagfornyelsen av 2020. Bakgrunnen for å studere dette knytter seg i første omgang til temaets aktualitet. I tillegg har det å gjøre med at dybdelæring er et ord som er flittig brukt i sammenheng med den pågående læreplanendringen, samtidig som at det er et ord som kan sies å være tvetydig. Både nasjonalt og internasjonalt har dybdelæringsbegrepet fått vind i seilene de siste årene, og begrepet er eksempelvis svært sentralt i Ludvigsenutvalgets to utredninger som har bidratt til å utforme fagfornyelsen (NOU 2014: 7 og NOU 2015: 8). Problemstillingen for denne oppgaven lyder slik: Hvilket dybdelæringsbegrep er det fagfornyelsen gjenspeiler? At dybdelæring som begrep har fått mye oppmerksomhet de siste årene, betyr ikke at det er et nytt konsept. Overføring av læring, varig læring og tverrfaglig læring er eksempler på ting som har blitt studert av ulike utdanningsforskere i en årrekke. Det har medført at ulike læringsteoretiske perspektiver har formet hvordan dybdelæring blir oppfattet og brukt i litteraturen. Denne oppgavens første forskningsspørsmål knytter seg til hvordan ulike teoretiske perspektiver beskriver og bruker dette begrepet, og lyder slik: 1. Hvordan kommer dybdelæringsbegrepet til uttrykk i noen sentrale, teoretiske bidrag? Videre tar oppgaven for seg en analyse av hvordan dybdelæring formidles gjennom tre av fagfornyelsens grunnlagsdokumenter (NOU 2014: 7, NOU 2015: 8 og Meld. St. 28 (2015-2016), og til slutt i deler av det nye læreplanverket. Det var sentralt å undersøke hvorvidt begrepet så ut til å skifte karakter underveis, eller om det virket å opptre uforanderlig. Oppgavens andre forskningsspørsmål lyder slik: 2. Hvordan kommer dybdelæringsbegrepet til uttrykk i sentrale dokumenter tilknyttet fagfornyelsen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å koble funnene fra disse to spørsmålene sammen. Det ble gjort gjennom tre tematiske diskusjoner som tok opp aspekter ved som så ut til å være betydningsfulle for diskursen om dybdelæringsbegrepet. Funnene fra analysene pekte i retning av at dybdelæring blir oppfattet og brukt ulikt i dokumentene som har ligget til grunn for fagfornyelsen. Dette viste seg særlig i måten de aktørene knytter dybdelæring opp mot kompetanse. Ludvigsenutvalgets kompetansebegrep omfatter sosiale og emosjonelle kompetanser, noe som ikke ble videreført i stortingsmeldingen. I tillegg ble det funnet store forskjeller i hvordan henholdsvis Ludvigsenutvalget og departementet formidlet synet på skolefagenes betydning for kompetanse og dybdelæring. Ludvigsenutvalget virket på sin side å ønske et skolesystem hvor faglige skillelinjer for mindre betydning enn i dag, og her ble dybdelæring sett på som noe svært tverrfaglig. I stortingsmeldingen fikk derimot skolefagenes suverenitet forrang over det meste annet, og prinsippene for dybdelæring ble i tråd med dette beskrevet ut fra faglig relevans. Til slutt kan man også si at måten de ulike tekstene inntar et samfunn- eller individperspektiv fikk konsekvenser for hvordan dybdelæringsbegrepet ble fremstilt. Denne diskursen knytter seg til de to andre tematikkene.