Sammendrag I denne oppgaven ser jeg se på hvilken betydning deltakelse i bedriftsfotballen har for medarbeidernes sosiale relasjoner på jobb i henholdsvis bank og jernbane. Selv om forskning på forholdet mellom trening og arbeidsliv har økt de siste årene, har det vært lite forskning på hvilken betydning bedriftsidretten har for medarbeidernes sosiale relasjoner på jobb. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan erfares deltakelse i bedriftsidrettslag for medarbeideres opplevelse av sosiale relasjoner på jobb? Dessuten har jeg formulert to underordnede problemstillinger som skal besvare den enkelte caseanalyse: 1) Hvilken betydning har bedriftsidrettslaget for sosiale relasjoner mellom medarbeidere i en integrert formell organisasjon som en finansinstitusjon? og 2) Hvilken betydning har bedriftsidrettslaget for sosiale relasjoner mellom medarbeidere på tvers av bedrifter i en fragmentert jernbanesektor? Det teoretiske rammeverket består av to ulike perspektiver på hvordan vi kan forstå sosiale relasjoner på jobb. Det første perspektivet er hentet fra Lysgaards (2001) studie av arbeiderkollektivet med vekt på kollektivets utviklings- og eksistensbetingelser. Her kan vi forstå kollektivrelasjoner som et mål i seg selv. Sagt med andre ord så utvikles det relasjoner for samholdets skyld. Det andre perspektivet er sosial kapital/sosial nettverksteori. Dette vil belyse hvordan vi kan forstå relasjoner mellom kolleger fra fotballen som instrumenter og medier for andre forhold, som for eksempel samarbeidsrelasjoner. Felles for disse er at de belyser hvordan kolleger oppretter og opprettholder sosiale relasjoner gjennom fotballen. Jeg har gjennomført to casestudier i to bedrifter innenfor finans- og jernbanesektoren. Banken kan forklares som å være en integrert organisasjon, mens norsk jernbane følger en generell samfunnsutvikling hvor de har blitt mer desintegrert som følge av de siste års fragmentering fra én til ulike bedrifter med hver sine arbeidsoppgaver. Jeg har samlet inn data ved å utføre ti semistrukturerte intervjuer, pluss et lite forprosjekt på jernbanemesterskapet i fotball. Dette innebar deltakende observasjon. Utvalget består av åtte medarbeidere som spiller bedriftsfotball pluss to ledere for de respektive bedriftsidrettslagene. Målet var å få frem medarbeidernes opplevelse av å spille fotball med kolleger, og hva dette har betydd for sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Jeg benyttet meg av tematisk analyse i oppgaven. Jeg analyserte dataene med bakgrunn i de teoretiske perspektivene. Funnene i oppgaven viser hvordan medarbeiderne akkumulerer sosial kapital gjennom deres deltakelse i bedriftsfotballen. Bedriftsfotballen fungerer både som et samlingspunkt og som et nettverksbyggende arena. Her utvikler de nye relasjoner med folk de ellers ikke ville ha møtt. Gjennom nærhet og likhet etablerer de sosiale bånd, som fremstår både svake og sterke. Svake bånd, eller brobyggende nettverk, er relasjoner på tvers av avdelinger eller foretak. Om man trenger hjelp til en oppgave for en kunde, så kan vedkommende raskere finne fram til den rette personen med den rette kompetansen. Sterke bånd, eller sammenbindende nettverk, kan for eksempel være vennskapsrelasjoner. Her snakker medarbeiderne om kollegialt vennskap og sosialt vennskap. Dette kan også beskrives som kollektivrelasjoner som gir medarbeiderne en følelse av samhørighet og felles identitet. Arbeidsplasskollektivet ligger i spennet mellom nettverks- og kollektivrelasjoner. I dette kollektivet tilbyr medarbeiderne hverandre sosial støtte (vennskap) og praktisk støtte (samarbeidsrelasjoner). Det utviklet også et fullverdig arbeiderkollektiv blant jernbanearbeidere. Fordi jernbanen splittes opp i forskjellige foretak, har det vært viktig for dem å bevare samholdet.. Å spille sammen gir dem en følelse av å være en jernbanefamilie. Dette er hva man kan kalle for medarbeideres problemtolkningsprosess. Problemsituasjonen ble forsterket av en debatt hvor styret i bedriftsidrettslaget ønsket å endre navnet på bedriftsidrettslaget for større profilering. Informantene pekte på privatiseringen av jernbanen. Fotballgruppa var imot dette, og det var viktig for dem å si fra. Det hele endte med en kompromiss mellom styret og fotballgruppa.