Kinas enorme vekst har ført til at den unipolare verden med USA som ensom supermakt er ved veis ende. Med Kina som en ny supermakt har det internasjonale systemet returnert til en bipolar struktur. Kina blir i økende grad oppfattet som en sikkerhetspolitisk trussel i Norge og Europa. Denne casestudien søker å identifisere og analysere de direkte og indirekte sikkerhetspolitiske utfordringene som oppstår for Norge som følge av fremveksten av en ny supermakt. Kina utfordrer fundamentene for norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhetspolitikks bestandige trekk bygger på ideer fra både realismen og liberalismen, og Kinas påvirkning på disse bestandige trekkene analyseres derfor fra både et realistisk og et liberalt perspektiv, med en teoretisk hovedvekt på strukturell realisme. Ved siden av å påvirke fundamentene for norsk sikkerhetspolitikk påvirker Kina i økende grad Norge direkte, og oppgaven søker også å analysere de direkte utfordringene for Norge i møte med Kina. Analysen finner at en strukturell endring fra en unipolar til en bipolar struktur og en ny supermakt ikke bare bringer med seg nye utfordringer for norsk sikkerhetspolitikk sammenlignet med den unipolare perioden, men også sett opp mot den forrige bipolare perioden i internasjonal politikk. Den viktigste indirekte konsekvensen av Kinas fremvekst for norsk sikkerhetspolitikk er at den påvirker USAs prioriteringer og gjennom det utfordrer Nato-samarbeidet. Hovedutfordringen i Norges bilaterale forhold med Kina er å balansere økonomiske og politiske hensyn på den ene siden, mot sikkerhetspolitiske og ideologiske hensyn på den andre. Kinas økonomiske vekst og økende rolle i internasjonalt samarbeid gjør at Norge ønsker økt kontakt, men økt kontakt med Kina har skyggesider i økt sårbarhet for økonomisk og andre typer ikke-militært press, og politisk påvirkning. Ved starten av et nytt tiår står Norge overfor to hovedutfordringer relatert til Kinas fremvekst i en sikkerhetspolitisk kontekst. Man må håndtere at maktforskyvningen trekker USA mot Asia, og håndtere i hvor stor grad man selv skal trekkes inn i Kinas gravitasjonsfelt.