De siste 15 årene har andelen unge mottakere av uføretrygd doblet seg. Dette medfører store samfunnsøkonomiske kostnader, både for det offentlige og for personene det gjelder. I 2019 ble folketrygdens totale utgifter for Arbeids- og sosialdepartementet antatt å være på rundt 425 milliarder kroner, en økning på rundt 8,5 milliarder kroner fra budsjettet i 2018. I tillegg følger sosiale kostnader for de unge uføre i form av stigma knyttet til det å stå utenfor arbeidslivet. Blant de som mottok uføretrygd ved utgangen av juni 2015, hadde 35% en psykisk lidelse. Årsaken til den stadig økende andelen unge uføre synes å være kompleks. Foreliggende studier peker på årsaker som regulatoriske endringer i NAV, endret diagnosepraksis, samt strukturelle endringer i arbeidsmarkedet som gjør det vanskeligere for psykisk syke å stå i arbeid. I denne oppgaven vender jeg blikket mot betydningen av sosial klasse som potensiell årsaksfaktor. Ved˚a bruke en konstruert variabel som m˚aler foreldrenes inntektsrang, studerer jeg sammenhengen mellom sosial klasse og uførhet blant kohortene født i 1989, 1990 og 1991. På samme måte som i Markussen og Røed (2019) er variabelen er konstruert med den hensikt at den skal minimere risikoen knyttet til livssyklusskjevhet, og at den skal ha konstante marginalfordelinger for hvert kull. Med grunnlag i registerdata og opplysninger fra kontroll- og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), estimerer jeg effekten av sosial klasse på sannsynligheten for å motta uføretrygd eller AAP som ung. For en mer detaljert tilnærming presenterer jeg tre mulige mekanismer sosial klasse kan påvirke uførhet gjennom: psykiske lidelser, fullføring av videregående skole og arbeid eller fullført bachelor. I analysen finner jeg at sosial klasse øker sannsynligheten for å bli ufør og for å utvikle en psykisk lidelse, og reduserer sannsynligheten for å fullføre videregående og være i arbeid eller ha en bachelorgrad. Deretter studerer jeg utviklingen i den intergenerasjonelle mobiliteten i Norge for kohortene født mellom 1974-1997. Ved å studere utviklingen i den sosiale gradienten for de nevnte økonomiske utfallene, finner jeg at betydningen av sosial klasse har økt over tid. I tråd med Markussen og Røed (2019) tyder funnene på at det er barn og unge tilhørende de laveste klassene som faller bakpå når det gjelder en rekke utfall, inkludert uføretrygd og AAP. Jeg konkluderer med at det må rettes tiltak som øker fullføring av videregående utdanning blant de som tilhører de laveste inntektsklassene for å kunne reversere den negative utviklingen.