Parisavtalens klimamål er å holde global oppvarming under 2°C, aller helst 1,5°C. For å nå dette målet har man hovedsakelig fokusert på klimatiltak som retter seg mot å redusere etterspørselen etter fossilt brensel. Global oppvarming ser likevel stadig ut til å øke, og av den grunn kan det være nødvendig med klimatiltak også på tilbudssiden. Formålet med denne oppgaven er å gi en oversikt over innførte tiltak som har vært fremstilt eller kan synes å være tilbudssidetiltak, og deretter drøfte i hvilken grad disse tiltakene kan vurderes som klimatiltak på tilbudssiden fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gjennom litteratursøk finner jeg en rekke land som har innført tiltak som på ulike måter ser ut til å redusere produksjonen av fossilt brensel. Belize, Canada, Costa Rica, Danmark, Mexico, Nederland, Peru og USA er blant landene som har innført et forbud eller midlertidig forbud mot olje- og/eller gassutvinning i avgrensede områder. Canada og Tyskland har innført en subsidiereform, og Frankrike, Irland, Italia og New Zealand har innført begrensninger av lisensutdelinger. Frankrike og Irland har også sammen med Storbritannia, Tyskland og Uruguay innført forbud eller midlertidige forbud mot fracking. Spania, Storbritannia og Tyskland har fullført eller er i gang med planer for å fase ut kullproduksjon, og Kina har innført midlertidige forbud mot nye kullgruver. Internasjonalt har man blant annet innført en avtale som forbyr all utvinning av mineralressursene i Antarktis, og OPEC har siden etableringen forsøkt å samarbeide om å holde lav oljeproduksjon for å holde oljeprisen høy. Ved å bruke samfunnsøkonomisk teori vurderes det hvorvidt disse tiltakene faktisk reflekterer et negativt skifte i tilbudskurven. Noen av tiltakene vurderes ikke som tilbudssidetiltak fordi de reflekterer redusert produksjon på grunn av redusert etterspørsel. En del av tiltakene ser på den andre siden ut til å være reelle forsøk på å redusere tilbudet. Mange av disse er imidlertid ikke klimapolitiske, og det skilles derfor mellom eksplisitte og implisitte tilbudssidetiltak. Vurderingen viser at det finnes eksplisitte tilbudssidetiltak som er innført for å redusere tilbudet av fossilt brensel. De mest omfattende tiltakene ser likevel ut til å være implisitte tilbudssidetiltak innført av andre årsaker enn klima, som for eksempel vern av sårbar natur. Funnene bekrefter dermed at tilbudssidetiltak fortsatt ser ut til å være relativt lite fremtredende i internasjonal klimapolitikk.