Denne masteroppgaven utforsker forholdet mellom ekstern og intern faktasjekking og prøver å svare på om og hvordan ekstern faktasjekking påvirker måten journalister gjennomfører sin interne faktasjekking. Bakteppet er en raskt og sterk vekst i faktasjekker-organisasjoner og nettsteder i den vestlige verden i løpet av de siste tiårene. Fenomenet kalles ofte «faktasjekkerbevegelsen» og startet i stor grad i USA. Det andre bakteppet er debatten om såkalte falske nyheter siden 2016. Case studien i oppgaven er Norge og oppgaven tar konkreet for seg effekten at den første norskeee faktsjekker-organisasjonen, Faktisk, ble etableret i 2017. Avhandlingen prøver å undersøke hvordan norske journalisters egen faktasjekk er påvirket av tilstedeværelesen av Faktisk (og av debatten om falske nyheter). Studien inkluderer en spørreundersøkelse besvart av 260 norske journalister på et grundig pørrreskjema designet på bakgrunn av dybdeintervjuer med journalister fra hele presse-Norge og folk tilknyttet Faktisk. Oppgaven omfatter også en historisk bakgrunn om faktasjekking internasjonalt og plasserer Faktisk som en del av en internasjonal trend. Oppgaven konkluderer med at 1 av 6 av norske journalister (sier de) har endret sine faktasjekkingsrutiner etter Faktisk kom og at 1 av 4 (sier de har) endret rutiner etter debatten om falske nyheter. 1 av 4 sier dessuten at de utelater detaljer fra historier på grunn av eksterne faktasjekker. Studien er en av svært få, også internasjonalt, om effekten som faktasjekking/ og aktasjekkerbevgelsen har hatt på journalister i tradisjonelle medier. De fleste studier innen faktasjekking har konsentrert seg om andre grupper, som lesere, velgere, politikere eller de konkrete metodene som brukes til å presentere faktasjekker, men ikke effekten på journalister. Studien prøver også å svare på om noen grupper journalister har blitt mer berørt enn andre, og studien finner noen forskjeller, blant annet at journalist med 10-20 års arbeidserfaring endrer rutinen mindre enn journalister med mer enn 20 år og mindre enn 10 års erfaring, noe tyder på et mulig generasjons-gap. Oppgaven inneholder også interessante observasjoner av hvordan norske journalister bruker og forholder seg til Faktisk, ett år etter Faktisk ble etablert.