Bakgrunn: Atferdsvansker forekommer hyppigere i høyrisikoutvalg, slik som hos barn av mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og representerer en potensiell risiko for senere skjevutvikling. Det er derfor interesse for forskning på faktorer som er relatert til tidlig utvikling- og opprettholdelse av slike vansker, samt forskning som kan føre til forebyggende intervensjoner. I den foreliggende studien ble det undersøkt hvorvidt mødrerapportert foreldrestress, visuomotoriske ferdigheter hos barnet, eller en kombinasjon av disse, ved 4 år bidro longitudinelt til mødrerapporterte atferdsvansker ved 10 år. Metode: Data er hentet fra en prospektiv longitudinell studie som har fulgt en barnekohort født i 2005/2006 fra fødselen og frem til 10 år. Et utvalg av datamaterialet ved 4 og 10 år er benyttet. Atferdsvansker ble målt med Child Behavior Checklist (CBCL). Foreldrestress ble målt med Parenting Stress Index (PSI), og visuomotoriske ferdigheter ble målt med Bender Visual Motor Gestalt Test II (BVMGT-II). Resultater: Gjennom lineære regresjoner viste analysene at både foreldrestress, visuomotoriske ferdigheter, og en kombinasjon av disse, ved 4 år signifikant predikerte atferdsvansker ved 10 år hos barnekohorten som helhet. Foreldrestress var relatert til både eksternalisering og internalisering, men sammenhengen var noe sterkere for internalisering. Visuomotoriske ferdigheter var på sin side kun relatert til eksternalisering. Den kombinerte modellen forklarte noe mer av variasjonen i atferdsvansker ved 10 år, der kun foreldrestress utgjorde et selvstendig bidrag. Foruten relasjonen mellom foreldrestress og internalisering, forsvant de øvrige sammenhengene når det ble kontrollert for gruppetilhørighet. Det ble imidlertid observert noe tydeligere korrelasjonelle sammenhenger i LAR-gruppen. Konklusjon: Resultatene viser til sammenheng over tid mellom visuomotoriske ferdigheter og atferdsvansker. Dette kan tilsi at grunnleggende integrasjonsferdigheter spiller en rolle for senere atferdsregulering. Ferdighetene kan derfor tenkes å representere et fremtidig tidlig intervensjonsmål. Det blir nødvendig å videre undersøke de rapporterte sammenhengene i LAR-utvalget, og hva som eventuelt er bakenforliggende.