I løpet av de siste tiårene har det vært en rask utvikling i metoder for å finne effekter av ulike reformer. Dette kapittelet vil vise hvordan noen av disse metodene kan brukes for å analysere effekten av samhandlingsreformen og andre politiske tiltak. Et gjennomgående argument er at de nye metodene gjør at man i større grad enn før kan redusere problemer knyttet til seleksjonsskjevhet i observasjonsdata. Et annet poeng i dette kapittelet, er at de nye metodene ikke nødvendigvis handler om statistisk avanserte betraktninger, men at de skaper rom for kreativ tenkning om hvilke undergrupper man bør sammenligne for å komme frem til konklusjoner om effekter. Sammen med den økte tilgangen til registerdata, skaper de nye metodene en betydelig forbedring når det gjelder mulighetene for å identifisere effekten av ulike reformer. Når metodene brukes på samhandlingsreformen, viser det seg at ordningen der kommune måtte betale for utskrivningsklare pasienter førte til en betydelig nedgang i antall døgn med utskrivningsklare pasienter som lå på sykehus. Det viser seg også at sykehusene begynte å korte ned på den rapporterte behandlingstiden. Til sist viser analysene at reformen i seg selv trolig ikke førte til et hopp i reinnleggelser.