Regjeringen har gitt tydelige signaler om en digital omstilling i offentlig. Gjennom strategier som «Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet» har det blitt vist økt produktivitet, verdiskapning og bedre offentlige tjenester. Parallelt med digitalisering utvikler sårbarheten til sensitiv informasjon også. Dermed har den Nasjonale strategier tilknyttet IKT- sikkerhet og informasjonssikkerhet blitt utgitt med både veiledninger og kartlegginger av utfordringer tilknyttet informasjonssikkerhet. Her er det tydelig at et samarbeid mellom offentlig og privatsektor tilrettelegger god dataforvaltning og informasjonssikkerhet. Reguleringer og informasjonssikkerhetens sektorovergripende karakter krever betydelige systemkapasiteter hos kommunene, ofte overstiger dette ressursene og systemkapasitetene til mindre kommuner. Tross utfordringene og politiske insentiver for offentlig-privat samarbeid velger mange kommuner å utføre arbeidet selv, inngå i ulike former for interkommunale samarbeid eller følge politikken og inngå i et samarbeid med markedsaktører. Studien ønsker å svare på hvorfor kommuner velger så forskjellige organiseringer i henhold til systemkapasiteter, og hvilken effekt det har på kommunens beslutningsprosess tilknyttet informasjonssikkerhet studien tar utgangspunktet i rasjonalitetsmodellen, forhandlingsmodellen og garbage can teorien som beskriver rasjonalitetsgrunnlaget i beslutningsprosessen. Det empiriske grunnlaget innsamlet gjennom intervju blir deretter kategorisert og analysert i lyst av teoriene. Funnene viser at kommuner som utfører arbeidsoppgavene selv har en beslutningsprosess med innsalg av forhandlinger og tilfeldigheter. Derimot er det klare prosedyrer, roller og problemanalyser i beslutningsprosessen men utfordres av sterke fagmiljø og markedsaktører. Kommuner som organiserer arbeidet i interkommunale selskap eller samarbeid etter kommuneloven §27 opplever betydelig innslag av rasjonalitet i beslutningsprosessen grunnet profesjonalisering som et samarbeid medbringer. Samtidig er det betydelig svakheter i starten av beslutningsprosessen preger av uklare roller, ressursmangel og innslag av tilfeldigheter. Kommuner med markedsorganisering opplever beslutninger preget av forhandlinger og tilfeldigheter grunnet samarbeidet med markedsaktøren. Videre viser studien til at teoriene har betydelig forklaringskraft men kun når de brukes utfyllende til hverandre. Funnene viser til beslutningsprosess med skiftende innslag av teoriene grunnet informasjonssikkerhetens kompleksitet.