Temaet for denne oppgaven har vært kritisk tenkning, med et søkelys på hvordan et utvalg samfunnsfaglærere opplever og arbeider med temaet. Dette temaet er dagsaktuelt av blant annet to grunner. Debatten i media og i samfunnet blir stadig mer polarisert, og elever trenger ferdigheter som lar dem møte disse utfordringene på en reflektert og bevisst måte. En av disse ferdighetene kan være kritisk tenkning. Videre implementeres nye læreplaner neste år. I arbeidet med disse har dybdelæring og kritisk tenkning blitt trukket frem som to satsingsområder. Dybdelæring lar elevene få gå mer i dybden på det de skal lære, og kritisk tenkning kan være et virkemiddel i arbeidet. Kritisk tenkning skal også hjelpe elevene møte et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. I undersøkelser av kritisk tenkning fant jeg lite som fremmet lærernes perspektiv, et viktig perspektiv som har mye å si for elevenes læring. I undersøkelsen ble det brukt en kvalitativ tilnærming, intervju. Gjennom fire intervjuer med samfunnsfaglærere ble det undersøkt hvordan de opplever kritisk tenkning og hvordan de jobber med det i sin undervisning. Et funn er at lærerne ikke har et veldig bevisst forhold til begrepet i seg selv, men i sin undervisning vektlegger de ferdigheter som kan sies å inngå under kritisk tenkning. Arbeidet med kritisk tenkning ses på som viktig, men utfordrende. Dette føler lærerne har flere årsaker, blant annet tidspress og til dels lite motivasjon hos elevene. I sin undervisning prøver de å fokusere på dybdelæring og undervisning som fremmer kritisk tenkning, men sier at også faktakunnskap må være på plass for at kritisk tenkning skal skje. Likevel mener de at alle elever har potensiale til å tenke kritisk, om enn på forskjellige nivå.