Bakgrunn: Etter krav fra fem brukerorganisasjoner påla helseminister Bent Høie (H) helseforetakene i Norge å opprette medikamentfrie tiltak for pasienter i psykisk helsevern. Dette skapte stor debatt. Det var usikkert hvem tilbudet skulle være for, og hva det skulle inneholde av behandlingselementer. I tillegg har det vel aldri skjedd at en helseminister bestemmer hva slags behandlingstiltak spesialisthelsetjenesten skal inneholde. Før man innfører nye behandlingstiltak bør de være godt undersøkt for både positive og negative effekter, samt at man går nøye gjennom hva som er gjort av tidligere forskning på området. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke og evaluere tidligere forsøk med medikamentfrie poster som Chestnut Lodge, Kastanjebakken, Kingsley Hall, Soteria House, Terapeutisk samfunn og Open-Dialogue(OD). Metode: Vi gjennomførte systematisk litteratursøk i Med-line, PsycINFO, SveMed, Oria og Folkehelseinstituttet. I tillegg lette vi etter relevant litteratur i referanselistene til denne litteraturen. Resultater: Studiene av de ovenfor nevnte tilnærmingene består av kohort- og retrospektive oppfølgingsstudier. For OD og Soteria House ble det funnet systematiske oversikter. Alle studiene viste store metodemessige svakheter. Dette var spesielt mangel på randomisering, uklare inklusjonskriterier av deltagere og uklar fremstilling av data. Bortsett fra OD brukes ingen av disse behandlingstiltakene for personer med psykoselidelser i dag. Konklusjon: Ut i fra funnene i denne studien viser det seg at det vi kan kalle medisinfrie tiltak, til en viss grad er forsøkt tidligere. Resultatene, spesielt fra Chestnut Lodge, som må anses som det nærmeste vi kommer forslaget fra brukerorganisasjonene, var ikke oppløftende. Det er vanskelig å forstå hvordan slike behandlingsformer igjen ønskes innført, når historien har vist at dette ikke har vært til det beste for pasientene. Det burde vært utført en vitenskapelig evaluering først.