Sammendrag Bakgrunn: Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av det verste terrorangrepet siden andre verdenskrig. Åtte mennesker ble drept da bilbomben gikk av i regjeringskvartalet. 69 ungdommer ble senere skutt på Utøya i Buskerud. kl. 15.25.58 kom den første identifiserte nødsamtalen inn til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Oslo og Akershus. Til sammen ble det registrert cirka 80 nødmeldinger til AMK sentralen etter eksplosjonen. De fire medisinske operatørene som var på jobb den aktuelle ettermiddagen klarte å besvare cirka halvparten av samtalene. I løpet av de første tre minuttene ble ti akuttambulanser, en legebil, operativ leder helse (nå innsatsleder Helse) og en motorsykkel bemannet med ambulansepersonell dirigert til regjeringskvartalet. Rapportene i etterkant hevdet at det var manglende samhandling og kommunikasjon mellom helse og politi denne dagen. Det førte til unødig forsinkelse i framrykning av helsepersonell, uten at rapportene hevder at dette fikk fatale konsekvenser. Formål: Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke kjerneforutsetninger som bør ligge til grunn for å nå anbefalingene som 22. juli kommisjonen og Helsedirektoratet har fremsatt knyttet til samhandling mellom nødetatene. Metode: En kvalitativ dokumentanalyse. Det er litteratur som allmennheten har tilgang til. Det er tre rapporter inkludert; 22. juli kommisjonen, Helsedirektoratet sin rapport om «læring for bedre beredskap» og sluttrapporten til Helsedirektoratet som kom tre år senere. Resultater: Litteraturgjennomgangen ga ikke svar på hvilke kjerneforutsetninger Gjørv- kommisjonen og Helsedirektoratet mente burde ligge til grunn. Det kom ikke frem konkrete tiltak for å ivareta samhandling. Derfor fortsatte jeg å søke i teorien, der fant jeg tre aspekter på kjerneforutsetninger som kan gjøre at anbefalingen om bedre samhandling kan nås. Konklusjon: De kjerneforutsetninger som bør ligge til grunn for å nå anbefalingene er Crew Resource Management (CRM), korrekt radiosambandskommunikasjon og god ledelse. Bakgrunnen for disse kjerneanbefalingene er at kommunikasjon er den viktigste prosessen i alle organisasjoner. CRM innebærer en strukturert måte å bruke kommunikasjon på. Gjennom bruk av sjekklister og repetisjon kan man skape teamfølelse og redusere feil. Gjennom riktig bruk av prosedyrer for radiokommunikasjon vil belastningen på radionettet reduseres. Det vil bidra til at viktig kommunikasjon har prioritet. Den siste kjerneforutsetningen handler om ledelse. Ingen av kjerneforutsetningene vil kunne gjennomføres dersom ikke leder legger til rette med systemer og struktur i organisasjonen.