Formålet med denne oppgaven er å utforske innholdet i, og hvordan sykepleiere skriver fram fortellingen i dagbok til pasienter innlagt på intensivavdeling. Mange pasienter husker lite eller ingenting etter et intensivopphold. Virkelige og uvirkelige minner kan gi psykiske plager i ettertid. For å fylle hullet i hukommelsen, og for at eventuelle minner skal bli forståelige for pasientene, skriver sykepleiere dagbok til pasientene om hva som skjedde under intensivoppholdet. Tidligere forskning har vesentlig vært rettet mot å undersøke om dagbøker kan redusere psykiske plager som mange tidligere pasienter strever med. Forskning med fokus på hva dagboken inneholder og hvordan den er utformet er begrenset og etterspurt, og dette er bakgrunn for å gjøre denne studien. Studien har en kvalitativ tilnærming med narrativ teori som teoretisk rammeverk. I datamaterialet inngår fire dagbøker bestående av sykepleieres tekstnotater og fotografier fra intensivopphold ved et universitetssykehus. Dagbøkene er studert ved hjelp av narrativ analyse. Sentrale spørsmål for analysearbeidet var «hva velger sykepleiere å ta med i dagboken» (innhold) og «hvordan uttrykker de seg» (struktur og språk). Min analyse viser at historien sykepleierne konstruerer bærer preg av å være en omsorgsfull fremgangsfortelling. Dagbokens innhold består av hendelser som bidrar i en positiv retning. Disse hendelsene er i forgrunnen. Hendelser som er av negativ karakter nedtones eller utelates. Fortellingen endres fra å ha en nøktern og opplysende form i begynnelsen når pasienten er i en kritisk situasjon, til å fokusere på trygghet, sykepleiernes opprettholdelse av dagliglivet og deres kamp for pasienten i dagbokens midte. Her er sykepleierne hovedkarakterer, og ved at deres gjøremål er i forgrunnen opprettholdes en håpefull form på dagboknarrativet til tross for en usikker situasjon. I dagbokens avslutning er pasienten hovedaktør, og sykepleierne trekker seg tilbake i fortellingen. Dagboken fylles her med motivasjon og oppmuntring, og fokus legges på positiv utvikling videre for pasienten.