Forfatter: Ingrid Bang-Olsen Tittel: «Det var dråpen» - Voldsutsatte kvinners oppbrudd fra voldelige parforhold Veiledere: Margunn Bjørnholt og Mona-Iren Hauge Bakgrunn og formål: Kvinner som blir utsatt for vold fra partner kan streve med å bryte ut av forholdet på grunn av økonomiske og materielle betingelser, det emosjonelle båndet til partner og en opplevd forpliktelse til å bevare samlivet. Temaet for denne oppgaven er oppbruddsprosesser, de prosessene som fører til at kvinnen forlater den voldelige partneren. Formålet er å få mer kunnskap om hvordan kvinnene selv opplever det voldelige parforholdet og deres begrunnelser for å forlate den voldelige partneren. En manglende forståelse for at oppbruddet er en krevende prosess som tar tid kan føre til at venner, familie og profesjonsutøvere ikke gir den støtten voldsutsatte kvinner trenger for å avslutte forholdet. I analysen av intervjuene har jeg trukket veksler på kulturpsykologi, narrativ teori samt et interseksjonelt perspektiv. Forskningsspørsmål: Hvilke hensyn inngår i kvinnenes fortellinger om oppbrudd fra et voldelig parforhold? Metode: Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med seks kvinner som har forlatt en voldelig partner. Tre av kvinnene hadde kort botid i Norge og tre hadde norsk bakgrunn. Fem av kvinnene hadde opplevd vold i et heterofilt parforhold og én i et likekjønnet parforhold. Fire av kvinnene hadde barn. Intervjuene tilhører to ulike prosjekter fra forskningsprogrammet «Vold i nære relasjoner» ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Jeg har vært forskningsassistent i det ene prosjektet og transkribert intervjuer. Intervjuene ble analysert ved hjelp av den subjektorienterte metoden Listening Guide og teoretisk informert fortolkende metode. Resultater: Kvinnenes vansker med å bryte ut av det voldelige parforholdet handler om ambivalente følelser for partner, frykt for en utrygg fremtid, forpliktelser til samlivet og hensyn til barna, samt fortolkninger av volden som ikke «alvorlig nok» eller som noe som kan tilgis. Kvinnene med kort botid i Norge beskriver utrygghet for om de har økonomi til å etablere et hverdagsliv med barna sine uten partner. En forståelse som går igjen i intervjuene er at parforholdet krever «hardt arbeid» og at det å forlate partner innebærer å «splitte» familien. Flere beskriver et vendepunkt i oppbruddet som «dråpen som fikk begeret til å flyte over». Dette innebærer en enkelthendelse som gjør at de etter lang tids vurdering til slutt bryter ut av forholdet. Kvinnene med barn ønsker å beskytte barna fra volden. For alle kvinnene er det avgjørende at de opplever å ha materiell og emosjonell støtte ved bruddet. Konklusjon: Å bryte med en voldelig partner er en aktiv prosess der kvinnene ivaretar hensyn til barna, partneren og familien rundt. Når kvinnene erkjenner at de har blitt utsatt for vold omskrives narrativet om parforholdet til at det er destruktivt, noe som fører til at flere ønsker å bryte med partneren for godt. Kvinnene med kort botid i Norge står overfor andre utfordringer enn kvinnene med norsk bakgrunn, fordi de har mindre kunnskap om språket, de har ikke fått etablert seg på arbeidsmarkedet, flere har begrenset sosialt nettverk og lite kjennskap til hjelpeinstanser. Kvinnene bryter ut av forholdet på tross av de vanskelige avgjørelsene det innebærer, noe som krever mot og styrke.