Kritisk tenkning er en ferdighet som antas å ville bli stadig viktigere for elever å beherske i fremtiden, og trekkes frem som et økt satsningsområde på tvers av fag i arbeidet med de nye læreplaner i norsk skole (Kunnskapsdepartementet, 2016). I det eksisterende læreplanverket er imidlertid kritisk tenkning presentert som et ganske vagt eller begrenset begrep, noe som antas å legge føringer på elevenes arbeid med og forståelse av tema (Utdanningsdirektoratet, 2015, 2013a). Denne studien søker derfor å svare på følgende problemstilling: Hvordan forstår elever kritisk tenkning, og hvordan beskriver de sitt arbeid med kritisk tenkning i et utforskende prosjekt om bærekraftig utvikling? Bærekraftig utvikling er en tematikk som egner seg godt for å trene på kritisk tenkning, da den regnes å være svært sammensatt (Wals, 2011; Sinnes, 2015). Denne studien er en del av et større forskningsprosjekt i utdanning for bærekraftig utvikling mellom ILS og to universitetsskoler, som har undersøkt arbeidet med bærekraftig utvikling i samfunnsfaget. Elevene i studien har arbeidet med å gjennomføre en bærekraftig endring i eget liv, og har i løpet av prosjektet delt sine erfaringer på sosiale medier, og ellers arbeidet med å sette sitt prosjekt inn i en større kontekst. Denne studien er gjennomført som et aksjonsforskningsdesign, hvor det ble gjort individuelle intervjuer med elever mot slutten av studien. Intervjumateriale samlet inn her er grunnlaget for analysen. Prosjektets utforskende tilnærming gav elevene muligheten til å utforske, analysere, vurdere og tolke mange ulike innfallsvinkler til problematikken innenfor bærekraft, og i dette arbeidet benyttet elevene seg av mange ulike ferdigheter og disposisjoner som inngår i kritisk tenkning (Facione, 1990). Elevenes forståelse av kritisk tenkning er sammensatt, men det fremgår at stikkord som kildekritikk, åpenhet, nysgjerrighet, selvstendighet og drøfting er noe de vektlegger som viktig. Samtidig er det også noen av elevene som setter likhetstegn mellom kritisk tenkning og kritikk, og kritisk tenkning og objektivitet. Disse definerende trekkene elevene brukte for å forklare kritisk tenkning viste seg å være formende for hvordan elevene beskrev sitt eget arbeid med kritisk tenkning. Her fremstår det imidlertid tydelig hvordan kritisk tenkning er et begrep elevene har en begrenset tolkning og forståelse av, til tross for at samtlige av elevene bedrev mye kritisk tenkning. Dette viser at elevene mangler et metaspråk omkring egen læring og tankeprosesser, noe som kan sies å være viktig for forståelsen. Dette vil videre være noe som kan ha implikasjoner for hvordan det arbeides med kritisk tenkning blant annet i samfunnsfaget.