Hvordan kommer klasseforskjeller til syne i spørsmål knyttet til henholdsvis økonomi og innvandring? Er disse holdningsdimensjonene av betydning for klassers stemmegivning? I masteroppgaven min legger jeg en flerdimensjonal forståelse av klasse til grunn, og analyserer sammenhengen mellom klasse, holdninger og stemmegivning. Ved å operasjonalisere klassebegrepet med utgangspunkt i Bourdieus klasseteori skilles det både vertikalt og horisontalt mellom klasser, og det antas at holdningsforskjeller avhenger av kapitalvolum og -sammensetning. Innenfor nyere klassetilnærminger har det blitt funnet at klasse er av betydning for holdninger både i politiske spørsmål knyttet til den tradisjonelle høyre-venstredimensjonen og den nypolitiske, såkalte frihetlig-autoritære holdningsdimensjonen. Videre har forskningen også pekt i retning av at klasseforskjeller i nypolitiske spørsmål gjør at klassemotsetninger i holdninger i dag kommer til uttrykk gjennom stemmegivning på henholdsvis nye venstrepartier og høyreradikale partier. Jeg undersøker dette ved bruk av norske data: gjennom analyser av data fra valgundersøkelsen kartlegges først sammenhengen mellom klasse og holdninger på henholdsvis en økonomisk og en innvandringspolitisk holdningsdimensjon fra 1989 til 2013. Videre analyseres sammenhengen mellom klasse, holdninger og stemmegivning. Partiene som inngår i disse analysene er både de tradisjonelle høyre-venstrepartiene Høyre og Arbeiderpartiet, og de «nye» partiene Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg finner i mine analyser at det er større forskjeller i holdninger mellom klassene på den nypolitiske holdningsdimensjonen – innvandringsdimensjonen – enn på den økonomiske. Videre peker funnene i retning av at holdningsdimensjonene har en medierende effekt på stemmegivning for noen klasser – til noen partier. Klassene som her skiller seg ut på dimensjonene og videre i partipreferanser er imidlertid distinkt forskjellige klasser: kulturell middelklasse, økonomisk middelklasse og arbeiderklasse.