I regjeringens strategi for realfag i barnehagen fra 19. august 2015 serverer man et sted et angivelig mønstergyldig eksempel på hvordan man kan drive med eksperimenter og testing av hypoteser. Det lyder slik: "I en barnehage stiller et barn spørsmålet: Er fiskerogn det samme som rognebær? Barnehagelæreren bruker spørsmålet som en inngang til sammen med barna å undersøke hvordan de kan de finne ut av dette. De bestemmer seg for å utføre et eksperiment, og sammen utformer de en hypotese: «Hvis rognebær er det samme som fiskerogn, vil bæret bli til fisk om det ligger lenge nok i vann.» Bæret legges i vann, og etter en stund observerer barna at rognebæret løser seg opp – uten at det blir til en fisk. Konklusjon: Rognebær og fiskerogn er ikke det samme!" Det man her tar som utgangspunkt og innbiller barna, er at fiskerogn som legges i vann utvikler seg til fisk. Men som de fleste vil vite, trengs det melke i tillegg til rogn for at man skal kunne avle fram fisk (i tillegg til at man trenger et gunstig habitat). Eksperimentet bygger derfor på vranglære og er fullstendig meningsløst. Det synes dessuten å være et typisk skrivebordsprodukt: Etter å ha lest dette, hentet jeg nemlig en klase rognebær og la dem i vann. Ifølge teksten ovenfor skulle rognebærene oppløse seg «etter en stund». Men mine rognebær løste seg ikke opp. Etter et par uker begynte vannet å bli litt grumsete, og etter fire uker slo min samboer (til min ergrelse) ut alt sammen. Men rognebærene var fremdeles runde, røde og relativt intakte – selv om noe puss var kommet ut av dem, og de var blitt noe blekere og bløtere enn før. Skulle dette eksperimentet ha hatt noen mening, måtte altså barna vente i langt over fire uker for å få svar på det enkle spørsmålet om fiskerogn er det samme som rognebær. [...]