I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt hvordan fire samfunnsfagslærere forstår og omtaler eget arbeid med holdninger og verdier. Det demokratiske prosjektet i samfunnsfag står sterkt, men en noe tvetydig demokratiforståelse i læreplanen kan føre til variasjon blant lærerne. Skolen og samfunnsfaget skal videreformidle demokratiske, kristne og humanistiske verdier, men det finnes ingen råd eller prosedyrer til hvordan dette bør gjøres i praksis. I forskningslitteraturen er det heller ingen enighet om hvordan holdninger og verdier skal videreformidles, eller hva som legges i de ulike verdiene. Gjennom kvalitative intervjuer har jeg undersøkt lærernes forståelse av dette, og ser at det arbeides ulikt med holdninger og verdier i de ulike klassene. For noen samfunnsfagslærere handler arbeidet med holdninger og verdier om å videreføre et felles verdigrunnlag, mens for andre handler det om å gi elevene verktøy til å kunne håndtere en globalisert og teknologisk verden. Dialog, kildekritikk og modellering synes å være nøkkelfaktorene for å arbeide med holdninger og verdier. Alle lærerne i studien er opptatt av å skjule personlige holdninger og verdier, og mener at skolen heller burde fremme de demokratiske verdiene som er nedfelt i opplæringsloven. Det synes likevel å være en variasjon i hva som legges i personlige holdninger og verdier. Tendenser viser også at lærerne har noen kjerneverdier de ønsker å videreformidle, noe som kan føre til ulik praksis. Tendenser tyder også på at videreformidlingen av norsk kulturarv og kulturforståelse står sterkere hos lærerne som underviser på mer flerkulturelle skoler, enn den gjør hos lærerne på mindre flerkulturelle skoler. Om denne tendensen er reell må undersøkes nærmere, ved å inkludere flere lærere og ved å undersøke lærerne i praksis.