Bakgrunn og formål Etter at hørselsscreening av alle nyfødte ble innført i Norge i 2008 oppdages de fleste barn med store hørselstap før de forlater sykehuset. Dette gjør at intervensjon blir satt i gang tidlig, de får mulighet til å utvikle talespråk og de fleste foreldre velger ordinære bostedsbarnehager for sine hørselshemmede barn. Til tross for at den teknologiske utviklingen har bidratt til tekniske hjelpemidler som gir mulighet for god taleoppfattelse i mange situasjoner viser studier at barn med hørselshemming kan ha utfordringer knyttet til samspill og lek. Det sosiokulturelle læringsperspektivet dreier seg om at læring og utvikling er kulturelle og sosiale prosesser som skjer gjennom samhandling med andre mennesker. Sett i lys av et slikt læringsperspektiv er deltakelse i lek vesentlig for barns læring og utvikling, både språklig, sosialt og kognitivt. For at barn med nedsatt hørsel i ordinære barnehager skal ha de beste muligheter for deltakelse i barnehagens lekfellesskap kreves det tilrettelegging. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan barnehagepersonalet tilrettelegger for at barn med nedsatt hørsel skal ha de beste muligheter for deltakelse i frilek med andre barn. Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan tilrettelegger barnehagepersonalet i ordinære barnehager for at barn med nedsatt hørsel skal ha de beste muligheter for å delta i frilek med andre barn? • På hvilke måter tilrettelegges det med tekniske hjelpemidler som kan ha betydning for barnets deltakelse i lek? • På hvilke måter tilrettelegges det fysiske miljøet slik at det kan ha betydning for barnets deltakelse i lek? • På hvilke måter tilrettelegges det med pedagogiske tiltak som kan ha betydning for barnets deltakelse i lek? • Hvordan opplever barnehagepersonalet at barnet med hørselstap fungerer i frilek? Metode Dataene ble innhentet ved hjelp av et nettbasert spørreskjema som ble sendt til styrere i alle ordinære barnehager i Oslo og Bærum hvor det går barn med nedsatt hørsel. Styrerne ble så bedt om å videreformidle informasjon om studien til de ansatte i sin barnehage som var aktuelle deltakere i studien. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvilke tilretteleggingstiltak som var tatt i bruk og nytteverdien av ulike tiltak. Totalt ble spørreskjemaet besvart av 18 respondenter, hvorav 14 var pedagogiske ledere og 4 var assistenter. Resultater Den tekniske tilretteleggingen ser ikke ut til å være til særlig nytte i frilek og barnehagepersonalet må derfor tilrettelegge på andre måter for at barnet med hørselstap skal ha de beste muligheter for deltakelse i lek. Den fysiske tilretteleggingen som ofte er nokså praktisk og konkret og heller ikke trenger å være særlig kostnadsfull ser ut til å ha forbedringspotensial, da mange av tiltakene kun blir gjort i et mindretall av barnehagene. Den pedagogiske tilretteleggingen derimot ser ut til å være god, da flertallet av barnehagene ofte deler barna i mindre grupper, gir dem mulighet for å gå på et stille rom, jobber med sosiale ferdigheter mm. Resultatene tyder på at barna med nedsatt hørsel har noe utfordringer knyttet til deltakelse i lek, men det varierer mye. Lek med en gruppe ser ut til å være mer utfordrende for disse barna enn lek med ett annet barn. Korrelasjonsanalysene viste at jo flere fysiske tilretteleggingstiltak som ble gjort, jo større utfordringer hadde barnet i lek med ett barn, mens jo mindre utfordringer hadde de i lek med en gruppe barn. Jo flere pedagogiske tilretteleggingstiltak som ble gjort, jo større utfordringer hadde barnet i lek både med ett barn og med en gruppe barn. Konklusjon Den tekniske tilretteleggingen ser ut til å være til lite hjelp for deltakelse i lek og det er dermed lite barnehagepersonalet kan gjøre innen teknisk tilrettelegging for å bidra til det hørselshemmede barnets deltakelse i lek. Den fysiske tilretteleggingen har forbedringspotensial, men det gjøres minst ett tiltak i alle barnehagene. Når det gjelder pedagogisk tilrettelegging ser det ut til at mange av de viktige tiltakene i stor grad blir gjort.