Hensikten med denne masteroppgaven har vært å få innblikk i hva som synes å være læringsfremmende bruk av samtalene. Dette er gjort ut fra et ønske om å hente ut relevante redskaper jeg og andre lærere kan bruke i samtaler for å legge til rette for at dypere læring kan oppstå. For å undersøke dette er det tatt utgangspunkt i fire læreres bruk av samtaler i flerspråklige klasserom på samme grunnskole. To av lærerne har ordinær undervisning i helklasse, og to har undervisning i særskilt norsk med en mindre gruppe. Problemstillingen det er tatt utgangspunkt i er følgende: Hvordan brukes den lærerstyrte samtalen i flerspråklige klasserom for å fremme læring? Forskningsspørsmålene har vært følgende: 1. I hvilke grad legger lærerne opp til kognitivt utfordrende samtaler med elevene, i helklasse- og gruppeundervisning? og 2. Hva slags spørsmål bruker lærerne i læringssamtalene? Studien har et kvalitativt forskningsdesign, hvor datainnsamlingen i hovedsak har foregått gjennom observasjon med videoopptak av fire lærere. I etterkant av observasjonene ble lærerne intervjuet for å få et større innblikk i deres praksis og eventuelle hendelser som var uklare i observasjonene. Med et pragmatisk syn på samtalene har forskning og teori om andrespråkslæring og læringsfremmende samtaler vært sentrale utgangspunkt for analysen. Analysen er kategorisert med utgangspunkt i forskningsspørsmålene, hvor formålet har vært å beskrive lærernes handlinger i samtalene. Resultatene viser variasjon i hvordan lærerne tok i bruk kognitivt utfordrende samtaler og videre hva slags spørsmål de stilte. Ulikhetene i samtalene ser i hovedsak ut til å styres av lærerens fokus, og hvilke fremgangsmåter de tok i bruk for at elevene skulle delta muntlig, parallelt med å tilegne seg faglige- og språklige ferdigheter. Vi ser at det ikke nødvendigvis er motsetninger i lærernes undervisning, men at det i hovedsak var den ene læreren i helklasseundervisning som så ut til å ha samtaler som i høyest grad la til rette for samtaler som står i samsvar med det forskningen og teorien peker på som mest læringsfremmende. Samtaler som dette skal i tillegg til det fokuset alle lærerne har om deltakelse og språklig utvikling, invitere elevene til å gi uttrykk for egne meninger, refleksjoner og gis plass til å selv stille spørsmål i samtalene. Resultatene indikerer at for å kvalitetssikre lærernes bruk av samtalen, burde det legges opp til et tettere samarbeid mellom ledelsen og personalet prioriterer. På denne måten kan lærerne i større grad ha et felles grunnlag for hvordan de skal legge til rette for dypere læring gjennom samtaler i flerspråklige klasserom. Videre kan en annen utvikling av lærernes bruk av samtalene være erfaringsdeling og observasjon innad på skolen. Lærerne har hver sine styrker, og ved å støtte seg på hverandres kan samtalene i de flerspråklige klasserommene både styrkes, og utvikles for elevenes beste.