Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke tegneseriers hermeneutiske potensiale i den videregående skolens litteraturundervisning. I den anledning utarbeidet jeg følgende problemstilling: Hva kan tegneserier bidra med i norskfagets litteraturundervisning for å trene elevenes hermeneutiske tenkning og språk? Denne problemstillingen ble forsøkt besvart gjennom en diskursiv analyse av kvalitative intervjudata, hvor informantenes hermeneutiske meningssøking i deres av omtale av en skjønnlitterær tekst ble undersøkt. I forkant av undersøkelsene gjennomførte jeg et klasseromsforsøk i en VG3-klasse på studiespesialiserende utdanningsprogram. Her ble elevene vilkårlig delt inn i to like store grupper, før de fikk utdelt hver sin utgave av Franz Kafkas Foran loven som de ble bedt om å lese. Den ene gruppa fikk utlevert den originale, verbaltekstlige versjonen slik den framstår i en lærebok, mens den andre gruppa fikk en multimodal tegneserieadaptasjon av den samme teksten. Datamaterialet for analysen ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med 8 elever gjennomført i etterkant av klasseromsforsøket. Alle intervjuene ble tatt opp på digital opptaker, som i sin tur ble transkribert i sin helhet. Transkripsjonene som diskursanalysen er tuftet på, utgjorde til sammen 117 sider. Analysens hovedmål var å søke svar på problemstillingen ved å undersøke om informantenes hermeneutiske diskurs er ulik når fortellingen i tekstene de møter er presentert gjennom ulike modaliteter. Resultatene av analysearbeidet kan oppsummeres i tre punkter: 1) Informantene skiller skarpt mellom lesing i norskfaget og fritidslesing for øvrig, og de er tydelige på at tegneserier først og fremst hører hjemme i sistnevnte domene. De anser også tegneserier som mindre krevende enn annen skjønnlitteratur, fordi illustrasjonene i en tegneserie gjør mye av fortolkningsarbeidet for dem. Selv om man kan tenke seg at slike holdninger påvirker det hermeneutiske arbeidet i negativ retning, tyder resultatene på at det motsatte er tilfellet. Når informantene setter så klare skiller mellom fritidslesing og skolelesing, har de også ulike forventninger til hvilket formål fritids- og skolelesingen skal tjene. Fortolkningsarbeidet deres ser ikke ut til å bli påvirket av holdningene de har til teksttypen, men i større grad av hva de mener teksten skal brukes til. På grunnlag av dette kan man anta at de vil tilnærme seg en tekst de møter i skolesammenheng på samme måte, uavhengig om den er mono- eller multimodal. 2) Sammenligner man informantenes tolkninger på tvers av gruppeinndelingen, finner man store avvik, mens innenfor hver av gruppene finner man i stor grad samsvarende tolkninger. Dette forteller oss at informantenes meningsskaping i møte med én og samme historie påvirkes av modalitetene som brukes i teksten den framstilles i. Informantenes tolkninger av den monomodale teksten ser ut til å påvirkes av den helhetlige sammenhengen i historien, mens tolkningene av den multimodale teksten preges av én eller flere av tekstens enkeltdeler, først og fremst av illustrasjonene. 3) Det virker opplagt at tegneserier også trigger hermeneutisk tolkning, men det er mer usikkert hvorvidt en tegneserieadaptasjonen trigger hermeneutisk tolkning på samme måte som den skjønnlitterære originalteksten. På grunnlag av redegjørelsen i forrige punkt, kan man tenke seg at tegneseriens illustrasjoner låser informantenes tolkninger i større grad enn en monomodal verbaltekst. I så fall vil tegneserier ha et mer begrenset potensiale til å trigge hermeneutisk tenkning og språk. På en annen side er det også grunnlag for å påstå at en tegneserieadaptasjons modaliteter samlet sett inneholder langt flere tolkningsmuligheter enn den monomodale originalteksten, og sånn sett er godt egnet for å leses hermeneutisk. På dette grunnlaget kan man konkludere med at en undervisningspraksis hvor tegneserier er inkludert, har stort potensiale når det kommer til å trene elevenes hermeneutiske tenkning og språk. Tegneserienes store forse, slik jeg ser det, er at de i større grad enn monomodal skjønnlitteratur synliggjør for elevene hva tolkningskompetanse innebærer. En slik synliggjøring vil kunne føre til at elevene utvikler et medierende, diskursivt og hermeneutisk språk, noe tidligere forskning har vist er spesielt viktig for elevenes læring.