«Agonistisk pluralisme» er Chantal Mouffe sin radikale demokratiteori, og teorien er dypt forankret i den post-strukturalistiske tradisjonen. «Antagonisme» er et helt sentralt begrep i teorien, og beskriver identitetskonflikter mellom subjekter. Eva Erman har fremsatt en interessant kritikk av teorien til Mouffe, og hevder at ideen om antagonisme er uholdbar. Ved å ta utgangspunkt i Erman sin kritikk av Mouffe sin teori tar denne oppgaven sikte på å gjennomføre en begrepsanalyse av «antagonisme». Det muliggjør både en diskusjon av hvorvidt Erman sin kritikk er overbevisende, og en grundig redegjørelse av hvordan antagonisme-begrepet bør forstås innenfor teorien til Mouffe. I tillegg til begrepsanalyse er teoretisk argumentasjon en viktig metodologisk tilnærming gjennom hele oppgaven. Med Mouffe sin teori som teoretisk avgrensing av argumentenes gyldighet, er påstanden i denne oppgaven at Erman sin kritikk ikke er overbevisende. I oppgaven argumenteres det for at antagonisme-begrepet i teorien til Mouffe krever en differensiert konseptualisering på to analytiske nivåer: det ontiske og det ontologiske. Den viktigste årsaken til at kritikken til Erman ikke er overbevisende er nettopp at Erman oppfatter «antagonisme» som utelukkende et ontologisk begrep, og som en konsekvens av det misforstår sentrale aspekter ved teorien til Mouffe.