Den offentlige- og politiske debatten rundt «kriminelle utlendinger» har de siste årene fått stor oppmerksomhet både i medier og i allmennheten, og også blitt et hett tema de fleste har en mening om. Bakgrunnen for oppgaven bunner i et ønske om å vite mer om denne gruppen, og finne ut hvordan utenlandske innsatte opplever å sitte i fengsel i Norge. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med seks utenlandske innsatte har jeg fått innblikk i deres hverdag gjennom fortellinger om oppfatninger, forestillinger og opplevelsen av å være fengslet i Norge og den norske Kriminalomsorgen. Med utgangspunkt i Sykes’ klassiske arbeid om (2007) ‘pains of imprisonment’ og Crewes videreføring av begrepsapparatet om straffens dybde, vekt og tetthet (2011a, 2015), viser empirien at soningshverdagen oppleves som både dyp, tung og tett, dog noe tyngre enn den er dyp og tett. Denne erfaringen varierer mellom personer, men også temporalt for individene. De største byrdene ved å sone i et land som ikke er deres eget viste seg å være mangel på familiekontakt, frihetstap og uvisshet, noe som også viser seg i annen litteratur (Barnoux og Wood 2013; Warr 2016). Studien viser videre at det blant utenlandske innsatte også er positive holdninger til kriminalomsorgens arbeid, i tillegg til frustrasjonene straffen bringer med seg. Det legges vekt på at det rehabiliterende arbeidet har hjulpet dem å endre seg i en mer positiv retning. Disse positive aspektene er med på å hjelpe den innsatte med en identitetsendring, og er også med på å gjøre straffen grunnere, lettere og mindre tett – dermed enklere å takle. I sum viste det seg at utenlandske innsattes opplevelser av å sone i Norge var meget kompleks. Straffens dybde, vekt og tetthet virket inn på hverandre, dessuten forekom det også variasjoner i dybden, tyngden og tettheten. Fengslingen opplevdes i noen situasjoner mindre vanskelig, noe særlig fengselsansatte hadde innvirkning på. Flere av erfaringene som kom frem fra datamaterialet er neppe unike for utlendinger, men kan også forekomme i fengselsbefolkningen for øvrig. Likevel kan det sies at innsatte, i lys av statusen som utlending, erfarer straff på en annen måte enn norske statsborgere, dermed kan man si at utlendingsstatusen gir et eget preg til fengselsstraffen. Studien beskriver en slags egen form for dybde, vekt og tetthet farget av utlendingsstatusen og den betydningen den tilskrives av fengselet og kriminalomsorgen.