I denne masteroppgaven diskuterer jeg kompetansebegrepets nøkkelrolle i det såkalte Ludvigsen-utvalgets utredning om fremtidens skole. I min analyse av tekstens kulturelle og situasjonelle kontekst viser at det er det gode grunner til å anse NOU2015: 8, «Fremtidens skole», som en grunnleggende ideologisk tekst. Fordi teksten kan sies å være klart performativ, vil jeg hevde at kompetansedefinisjonen i rapporten kan forstås som kvalifiserende ytringer som forsøker å endre forståelse av virkeligheten. For å avdekke et mulig ideologisk ståsted knyttet til kompetansedefinisjonen i hovedrapporten tilpasser og operasjonaliserer jeg Quentin Skinners tilnærming til begrepsmessig endring, gjennom å supplere Skinners tilnærming med etablerte teoretiske og metodiske innfallsvinkler fra tekst- og talehandlingsteori. Basert på dette mener jeg å kunne synliggjøre en strukturell veksling mellom ulike perspektiver i teksten. I oppgaven betraktes dette fenomenet som et perspektivmangfold i teksten. I lys av et fenomenologisk intensjonalitetsbegrep foreslår jeg videre å kalle dette «en forhandling mellom verdier i teksten», altså som en sammensatt intensjonalitet som kan identifiseres ved å undersøke talehandlinger og konneksjonstyper på setningsnivå. Ved næranalyse av rapporten NOU2015:8 eksemplifiserer jeg derfor denne sammensatte intensjonaliteten ved å granske tekstdeler der det synes å foregå særlig intense forhandlinger. I lys av det fenomenologiske intensjonalitetsbegrepet diskuterer jeg avslutningsvis om NOU2015: 8, «Fremtidens skole», kan sies å være en demokratisk tekst.