Debatten rundt forskningsformidling og tellekantsystemet (et insentivsystem for publisering av forskning) er preget av å være uoversiktlig. Hverken empiriske undersøkelser, debattinnlegg i media eller debatter i tenketanker har bidratt til å skape en enighet rundt saken. Hva er forskningsformidling? Trenger vi formidlingsinsentiver? Hvordan påvirker tellekantsystemet forskningsformidlingsaktiviteten? Hvordan passer humaniora og samfunnsvitenskap inn i et tellekantsystem tilpasset naturvitenskap? Dette er noe av spørsmålene som har kommet frem av debatten. Nå etterlyses det grundigere forskning på forskningsformidling og bedre debatter. Denne studien forsøker å bidra til den videre debatten ved å svare på følgende problemstilling: I hvilken grad har debatten rundt tellekanter gitt plass for nyanserte oppfatninger om forskningsformidling? Toposanalysen bekrefter inntrykket av en uoversiktlig debatt. Det er ingen klare fronter, men snarere et mylder av meninger. Ut fra hovedtekstene, men også resten av tekstkorpuset har det kommet frem både mer og mindre nyanserte oppfatninger om forskningsformidling, men hva hjelper det når man ikke klarer å enes om hva man faktisk snakker om? Likevel har analysen pekt på noen klare, grunnleggende problemstillinger som kan bidra til å sette premissene for en videre debatt: I hvilken grad bidrar tellekantsystemet til mindre forskningsformidling? Hva skal begrepet forskningsformidling inneholde på universiteter og høyskoler? Er det behov for et meritteringssystem for forskningsformidling? Kan man skille mellom forskning og formidling? og Norsk som fagspråk – påvirkes det av tellekantsystemet? Rundt disse spørsmålene er det både faktuelle og ideologiske uenigheter, og skal debatten om tellekanter og forskningsformidling komme seg fremover, er det viktig at aktørene blir enige om det faktuelle og diskuterer disse grunnleggende spørsmålene på en mer systematisk måte enn hittil.