Per i dag er det lite av skoleforskningen som spesielt har rettet seg mot norsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne masteroppgaven er et forsøk på å belyse tendenser i oppgavesettene fra de ulike fylkene til lokalt gitt eksamen i faget NOR1206, fra våren 2015. At en eksamen er lokalt gitt vil si at oppgavesettet laget i hvert fylke, i stedet for sentralt hos Utdanningsdirektoratet. Dette medfører at det hvert år produseres 19 forskjellige eksamener i faget NOR1206. Målet med oppgaven min er å besvare spørsmålet: " Hvilke likheter og forskjeller finnes det i på tvers av oppgavesettene i lokalt gitt skriftlig eksamen i NOR1206 fra våren 2015?". For å finne ut av dette gjennomfører jeg en komparativ dokumentanalyse av de 19 oppgavesettene, i tillegg til at jeg legger frem en dypere analyse av eksamenene til Oslo, Troms og Buskerud. De lokalt gitte eksamenene sammenliknes også med de sentralgitte eksamenene i norsk på 10. trinn og vg3, fra samme året. I analysen kommer det frem tydelige skiller mellom de ulike eksamenene, blant annet representert ved svært varierende faglig nivå på oppgavene. Videre blir eksamenene sett i lys av krav om reliabilitet; hvorvidt eksamenene prøver de kompetansene de skal på en tilstrekkelig måte. Funnene mine viser at det er relativt store forskjeller mellom de ulike eksamenene, og at disse arter seg i alt fra tilgjengelig tid på eksamensdagen og forventet omfang på besvarelsene, til hva slags tekster og kompetanser som etterspørres i de ulike oppgavesettene. Sammenliknet med sentralt gitt eksamen for grunnskolen og vg3 er det også forskjeller i faglig nivå på oppgavene. En god eksamen må være reliabel. Det vil si at oppgavene må ha validitet i forhold til læreplanmålene som skal prøves. Perfekt validitet kan i dette tilfellet se ut som et uoppnåelig ideal, og mulige grunner til at det er slik drøftes i slutten av denne oppgaven.