Sammendrag Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode i de fleste klasserom, men forskningen viser at mange lærere sliter med å aktivisere elevene til å delta i helklassesamtalen. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke grep læreren kan gjøre i undervisningen for å skape en dialogisk undervisning. For å belyse temaet klasseromsdialog formulerte jeg følgende problemstilling: Hvordan kan læreren skape en dialogisk undervisning i norskfaget gjennom bruk av spørsmål og respons? For å svare på denne problemstillingen har jeg sett på tidligere forskning som undersøker hvordan spørsmål og respons kan fremme en dialogisk undervisning. Studien bygger på datamateriale som er samlet inn gjennom observasjon av to dobbeltimer i norskfaget ved en videregående skole. Jeg gjennomførte til sammen seks kvalitative forskningsintervjuer med lærere og elever ved den samme skolen. I analysen har jeg tatt for meg kommunikasjonen mellom læreren og elevene ved å se på hvordan de to lærerne stiller spørsmål og gir respons til elevene. For å besvare problemstillingen har jeg sett på hvordan lærerne skaper en dialogisk undervisning gjennom de spørsmålene de stiller og den responsen de gir. På bakgrunn av analysen min og perspektivene fra tidligere forskning, kan jeg konkludere med at det er noen redskaper som er viktige for å kunne skape en dialogisk undervisning. Disse redskapene er: autentiske spørsmål, variasjon av spørsmål, ventetid, opptak og høy verdsetting. I tillegg viser kommunikasjonen mellom læreren og elevene i dette datamaterialet at klasseromsdialogen kan være en arena for dannelse i norskfaget. Disse funnene viser at hvordan læreren stiller spørsmål og gir respons, har store konsekvenser for hvordan dialogen utspiller seg, og hvor stort læringsutbytte elevene har av dialogen. Opplæring i hvordan lærere kan stille spørsmål og gi respons som fører dialogen videre, kan være et viktig tiltak i lærerutdanningen og i videreutdanningen av lærere.