Utgangspunktet for denne oppgaven er EUs økte betydning og store påvirkning både på den norske forvaltningen og det nordiske samarbeidet. Temaet er forvaltningens deltakelse i nordiske nettverk, og hvordan dette kan sees i sammenheng med deltakelsen i EU-nettverk. Gjennom en casestudie av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og intervjuer med ansatte som deltar i begge typer nettverk, ble følgende problemstilling besvart: Der DSB deltar i nordiske nettverk og EU-nettverk på samme fagområde, i hvilken grad er det overlapp og koblinger mellom disse to typene nettverk? Og hvorfor opprettholder DSB deltakelsen i de nordiske nettverkene der det finnes EU-nettverk på de samme fagområdene? Konklusjonen på det første spørsmålet er at det er stor grad av overlapp og koblinger mellom de to typene nettverk. Mye av arbeidet i de nordiske nettverkene er relatert til EU, og mange av aktivitetene er de samme i begge typer nettverk: man diskuterer de samme faglige problemstillingene og mye av det samme regelverket, bygger ordninger for grenseoverskridende beredskap og assistanse, og prøver å nå de samme målene. Koblingene består i at de nordiske landene samordner seg i de nordiske nettverkene for å fronte felles holdninger i EU, og forbereder EU-møter der. Og DSB bruker de nordiske relasjonene som «kanal» mot EU for å påvirke og innhente informasjon, der Norge som ikke-medlem mangler tilgang. Spørsmål to ble analysert ved hjelp av «rational choice»-institusjonalisme, sosiologisk institusjonalisme og historisk institusjonalisme. «Rational choice»-institusjonalismen hadde størst forklaringskraft. DSB opprettholder sin nordiske nettverksdeltakelse fordi dette på en ressurseffektiv måte bidrar til oppnåelse av direktoratets mål og samfunnsoppdrag, og gir en rekke viktige nyttegevinster: å samarbeide om praktiske fellesnordiske problemstillinger, lære av hverandre, diskutere og harmonisere regelverk i Norden, styrke den norske beredskapen, knytte viktige uformelle kontakter og altså få økt gjennomslag overfor EU. De nordiske nettverkene gir gevinster DSB ikke får i EU-nettverkene. I tillegg, som ventet ut fra sosiologisk institusjonalisme, oppleves nordisk nettverksdeltakelse som passende og i tråd med gjeldende normer og forventninger, og samarbeidet fremmes av likheter i kultur og (til dels) språk. Historisk institusjonalisme har minst forklaringskraft, stiavhengighet og historisk arv ser ikke ut til å være hovedgrunnen til at DSB deltar nordisk. Tvert imot har det nordiske samarbeidet på samfunnssikkerhetsfeltet økt i betydning de senere årene, i takt med utviklingen i EU.