Studien har tatt et samfunnspsykologisk ståsted for å undersøke hvordan politistudenter har utviklet sin profesjonsidentitet som politi relatert til den midlertidige bevæpningen. Studien har fokusert på to områder, politistudenters erfaringer fra praksisoppholdet, og deres refleksjoner over den offentlige bevæpningsdebatten i media. Det ble gjennomført kvalitative, individuelle, semistrukturerte intervjuer med ti politistudenter fra Politihøgskolen, derav åtte menn og to kvinner. Intervjuene ble gjennomført mens det fremdeles var midlertidig bevæpning og etter at deltakerne hadde vært i praksis. Datamaterialet fra intervjuene er fremstilt i en temporal, tematisk analyse, hvor Bronfenbrenner sin økologiske modell har blitt benyttet som rammeverk for å undersøke diskurser av utvikling på ulike nivåer. Studien indikerer at det har skjedd forandring på to plan, både en utvikling av profesjonsidentitet og en endring i deltakernes forståelse av våpenets betydning for politiet. Studien viser at deltakernes dirkete erfaring med våpenet under praksisoppholdet, sammen med indirekte innflytelse fra politikulturen, har hatt en relativt stor virkning på studentenes utvikling av profesjonsidentitet. Alle deltakerne endret sin oppfatning av våpenets betydning for politiet, der de fleste gikk fra et negativt til et positivt syn på bevæpning. Alle utenom én av deltakerne inkorporerte tjenestevåpenet som en viktig del av profesjonsidentiteten, og opplevde at det operative politiet bør være generelt bevæpnet. Studien er et selvstendig forskningsprosjekt som ikke er knyttet til andre prosjekter. Alt av datamateriale er samlet inn og behandlet på egenhånd.